Russland og Ukraina på MC - Hvem, hva og hvordan?

Flere ganger på turen diskuterte vi erfaringer og tanker om hva som skal til hvis flere i Holy Riders MC, eller andre, vil være med på senere turer til våre brødre og søstre i øst. I tillegg kan sikkert andre som leser denne bloggen og har tenkt seg i østerled på MC få et par tips. Vi har nå to turer på MC bak oss til de gamle sovjetstatene (i 2009 og nå i 2013) til disse landene, og i tillegg også andre besøk, så noe har vi kanskje lært.

Forarbeid: Visum og andre papirer

Vi som er fra land som er med i liksom-EU (EØS) eller ordentlig EU har fri tilgang til Ukraina ved å vise pass. Derfor har vi også lagt noen av HR-møtene til Ukraina for å slippe kostnad og stress med visum til Russland. Man kan forøvrig gjerne fly uten visum via f.eks. Moskva til Ukraina, så lenge man holder seg på internasjonalt område på flyterminalen. For våre russiske venner er det forøvrig uproblematisk å ta seg til Ukraina - borgere av de gamle sovjetstatene har tilsvarende visumfrihet innen det tidligere sovjetsamveldet som vi har internt i EU. Forresten fant vi også ut at Moldavia står åpent for oss EU/EØS-borgere.

Men til Russland kreves det altså visum, og det er ikke gjort over natten å få det. Det skal være mulig å søke om privatvisum via invitasjon fra dem vi besøker, men vi har funnet ut at dette har vært for komplisert for våre venner der borte å organisere. Turistvisum har derfor blitt løsningen. Man kan ordne dette selv ved den russiske ambassaden i Oslo for de som bor i Norge - evt. den russiske ambassaden i landet du bor i. Man må da først å bestille hotell i Russland og deretter få hotellet til å sende en offisiell invitasjon. Denne trenger du som grunnlag for visumsøknaden ved ambassaden. For oss som noen ganger har bodd privat eller ikke bestemt oss på forhånd for hvor vi vil bo hver natt, er det mer praktisk å bruke et reisebyrå. Intourist (ved tidligere turer) og denne gangen Privjet er to byråer i Oslo som vi har benyttet, og som gir god service og hjelp. Det koster rundt en tusenlapp pr. visum, og du må levere fra deg passet så lenge søknaden pågår. Regn med å være to uker uten pass (med andre ord to uker uten å f.eks. fly utenlands) for å være på den sikre siden. Visumet er et klistremerke de limer inn på en side i passet. OBS: Pass på at passet har mer enn 6 måneders gyldighet.

For å søke om visum må du også ha gyldig reiseforsikring. Dette er ikke EU-helsekortet du bruker på ferie i EU, men vanlig reiseforsikring.

Bortsett fra vanlig vognkort kreves ingen spesiell dokumentasjon for MC. I 2009 oppdaget vi at de på grensa punchet inn adressen som stod på vognkortet og deretter spurte om vi bodde på denne adressen. For å unngå videre spørsmål svarte vi ja den gangen, selv om dette var en gammel adresse. Nå i 2013 gikk vi til Biltilsynet og skaffet nye vognkort - vi hadde begge flyttet siden vognkortet var blitt utstedt. OBS: Vognkortet sendes i posten, så det tok en dag eller to før det kom. På grensene er de veldig nøye med å kontrollere chassinummer mot vognkort, så let gjerne opp hvor dette er preget inn i ramma på sykkelen før du reiser. Vi synes det bare er fint at de sjekker dette - det gjør det vanskeligere å stjele kjøretøy i Vesteuropa og smugle dem østover.

Et viktig papir for kjøretøy er grønt forsikringskort. Dette får du fra forsikringsselskapet. Det beviser at du er ansvarsforsikret i landene du besøker. I ferietiden opplevde jeg at Storebrand var litt trege med å sende det ut slik at jeg måtte purre. Jeg fikk til slutt to grønne kort - trolig både fra opprinnelig henvendelse og så pga. purringen min. Det ene kortet var så mangelfullt og feil utfylt av selskapet at det ikke var brukbart, så ha tid nok til å sjekke det og eventuelt bestille nytt. Har du ikke grønt kort så må du kjøpe "strakhovanie" på eller rett ved grensa. Det har ikke vi prøvd, og ikke la deg lure til å tro at du trenger det om du har grønt kort med hjemmefra, selv om det kan se slik ut på noen av plakatene i veikanten (muligens trenger russerne/ukrainerne å ordne dette ekstra på grensa når de skal utenlands, og at disse plakatene henvender seg til dem).

Internasjonalt førerkort bør du også ha. NAF ordner dette hvis du tar med et passbilde og ditt vanlige førerkort. Da jeg i 2009 ble stoppet av politiet, viste jeg kun fram det internasjonale førerkortet (som egentlig bare er en oversettelse av det egentlige førerkortet). Baktanken var at hvis de skulle finne på å beslaglegge dette, så hadde jeg fortsatt originalførerkortet i lomma. Det ville selvsagt være en vurdering om jeg skulle ha kjørt videre med dette, noe jeg ville vurdert dersom det var tydelig at førerkortet de beslagla forsvant i lomma på betjenten pga. korrupsjon, og ikke i offentlige beslagsregistere. Nå har det aldri vært aktuell problemstilling, heldigvis.

Sikkerhet og korrupsjon

"Politi og offentlig ansatte er gjennomkorrupte!"
Korrupsjon kan sikkert være et problem i disse landene, men vårt bestemte inntrykk er at det hovedsakelig foregår på et helt annet nivå enn "gatenivå" der vi beveger oss, og at ting har blitt mye bedre bare de siste par årene. I 2009 kostet det riktignok litt ubehageligheter og en snau hundrelapp å bli kamerat med en politimann som stoppet meg for å kjøre feil i en rundkjøring, men selv denne opplevelsen virker å være utdatert historie. Nå i 2013 ble vi stoppet idet vi var i ferd med å kjøre ut på en bro der det bare var tillatt for busser å kjøre over. Politifolkene her forklarte oss ryddig og greit hvor vi skulle kjøre i stedet og sendte oss av gårde uten smøring. På grensestasjonen inn til Russland fikk vi veldig god hjelp til å fylle ut tollskjemaet riktig, og alle steder vi har vært i kontakt med forskjellige uniformerte er de høflige og av og til spøkefulle. I 2009 opplevde vi også langt flere politifolk langs veiene som stoppet og kontrollerte trafikkantene. Du ser dem fortsatt oftere enn hjemme etter veiene, men de skaper ikke noen større problemer.

"Det er så fryktelig mye kriminalitet"

Ikke som vi har merket i alle fall. Sannheten er at en på mange vis føler seg sikrere når en ferdes i Russland og Ukraina enn i mange større byer i Vest-Europa. Vi er normalt ferieforsiktige og låser naturligvis alt eller tar med oss når vi går fra syklene. Vi bruker gjerne bevoktet parkering eller i det minste skjult for innsyn fra forbipasserende om nettene, og har ikke opplevd ubehageligheter. Når vi stopper for å spise, velger vi spisesteder der vi har fri sikt til syklene, mest pga. bagasje som bare ligger surret på syklene mens vi er underveis. Klåing på syklene har vi vært mer utsatte for blant venner (f.eks. foran menighetslokaler o.l.) enn foran kjøpesentra osv..

Vei og kjørekultur

Fart: For en nordmann er det aller meste av utenlandsk kjørekultur mer hektisk enn hjemme. En lovlydig nordmann som aldri bryter fartsgrensen bør først som sist lære seg at det kan være livsfarlig å overholde fartsgrensen. Når russerne og ukrainerne har 60 km/t i bysoner, så må du likevel for all del ikke finne på å kjøre i 60 hvis du har trafikk bak - spesielt ikke hvis du har en trailer bak. Ta en titt på fluene på frontlykta di hvis du er i tvil om hva som kan skje. Om du derimot møter biler som blinker med lysene før en 60-sone, så gå for all del minst ned på samme fart som folk rundt deg, slik at ikke politimannen bak neste busk fanger deg. Før du blir vant til kjørerytmen lønner det seg å finne en annen bil eller sykkel som kjører omtrent som de fleste rundt deg, og følge ham for å lære det lokale kjøremønsteret (han vil dessuten fange politiets radarstrålene for deg). Svært mange steder er det helt normalt å kjøre oppi 30 km/t over fartsgrensen, og vi har dundret forbi politikontroller også i slike overhastigheter uten å bli ofret et blikk - men vi gjorde det mens vi lå i tett annen trafikk og ikke gjorde oss negativt bemerket. For fartsglade kan det høres himmelsk ut, men det avhenger sterkt av asfaltkvaliteten hvor himmelsk det egentlig er.

Kjøreatferd: "Posmotri v zerkala!" - Se i speilene. Gjør det ofte, og alltid før du skifter plassering, selv innenfor eget kjørefelt. En forbikjøring foregår like gjerne på høyre som på venstre side, og gjerne ved møtende trafikk. Som motorsyklist skal du være spesielt oppmerksom på biler som prøver å kjøre forbi når det kommer møtende trafikk - du bør oppdage at forbikjøreren kommer slik at du kan korrigere kursen for å gi plass nok til både deg selv, forbikjøreren og den møtende trafikken. I en russers øyne er noen ganske få centimeter ofte nok. Dette gir også en utfordring når du skal ut på en trafikkert vei. I et T-kryss med oppmerket stopplinje var det livsfarlig å kjøre helt fram til stopplinja - de siste par metrene fram til denne har vi sett bli brukt som forbikjøringsfelt på innern av trafikken på veien du skal inn på.

Kjøring mellom bilrekkene i kø: Ifølge våre russiske venner er dette forbudt, og MC-politi jakter visstnok på slike. Imidlertid ser vi at "alle" på MC gjør det, og det er også nødvendig med luftkjølt motor. Vi gled forbi politibiler i slike køer uten at de (som satt inni) hevet et øyenbryn, etter først å ha sett urinvånerne kjøre slik. Bilistene ser ut til stort sett å akseptere dette og gir plass når du kommer, men noen vil alltid ødelegge, og det er vel å anta at du får skylda for skader, også de andre klarer å påføre seg selv ved å "klemme" deg fast. Kalkulert risiko altså.

Vegstandard: Veiene har veldig varierende kvalitet, fra vanlig vestlig standard til jevnt hullete, eller den farligste varianten - grei kvalitet med store, dype hull som ligger som feller med noen hundre meters avstand. Du bør kunne håndtere å kjøre på de fleste underlag, også grus, nedtrampet jorde eller grovrillet, høvlet asfalt, over lange strekninger. Vi har kjørt på forferdelige veistrekninger over flere mil i strekk, der man tidvis må krypkjøre eller finne det beste sporet i konkurranse med eventuell møtende trafikk. Ukraina har mer dårlig vei enn Russland så langt vi kan bedømme der vi har vært. Jeg ville nok av den grunn ikke kjørt til Russland eller Ukraina med MC-tilhenger, med mindre du har erfaring med at det går greit også på dårlig vei.

Menneskelige egenskaper

I utgangspunktet vil en slik tur i HR-regi selvfølgelig være åpen for alle. Samtidig vil det nok være fornuftig å "sile" litt, slik at ikke folk kommer et stykke på vei og opplever at de har tatt seg vann over hodet.

Hvis definisjonen på en perfekt tur for deg er at alt er vel tilrettelagt med regelmessige måltider og skikkelige overnattingsforhold der alt går på oppsatte klokkeslett, vil trolig slike turer vi har hatt til Russland og Ukraina oppleves som mareritt. Det eneste som er garantert er at det meste kommer til å avvike fra planen, oftest radikalt. Vi har reist med en innstilling av at vi vil overleve det aller meste, og skulle ikke engang det holde så har vi evig liv (vi formidler også gjerne kontakt med leverandøren av evig liv, Vårherre, hvis noen skulle mangle det). Det er vel ikke noe mer sannsynlig at man stryker med på en slik tur enn en hvilken som helst annen, men det er faktisk fullt mulig at man kan bli stående uti ødemarken med en sykkel som ikke lar seg kjøre videre og alt må improviseres - inklusive en natt på grusen i veikanten. Skulle så galt bli tilfelle, vil selvfølgelig hele eller deler av gruppa en reiser i følge med stille opp for å få "stabilisert" situasjonen, men det kan også bety at du blir overlatt til deg selv når de grunnleggende tingene er ordnet - som at sykkelen er blitt tatt hånd om og du har kommet deg til en eller annen by der du kan finne deg et pensjonat eller en buss videre, f.eks. til en eller annen flyplass for å komme deg hjem. Det går jo fly også i disse landene, og de fleste faller ikke engang ned. Kjenner du deg inspirert og pirret av slike scenarier, så er dette en tur for deg. Får du motsatte følelser bør du tenke grundig igjennom om dette er noe for deg. Med andre ord: Du må være selvgående.

Du må være utholdende - på en så lang tur må man klare en full tankfylling (ca. 15 mil) uten stans, og noen ganger et par ganske korte tankfyllingsstopp før en tar en ordentlig halvtimes pause. Tankfylling må også brukes til tissestopp.

Du må være villig til å utsette sykkelen for tøffere belastning enn den får her hjemme. Dersom søle og møkkete lakk kan ødelegge dagen din så hold deg hjemme med pussefilla di. På en slik tur vil sykkelen oppleve mengder av veistøv og mye mer skitt etter regnvær enn her hjemme. Dempere og felger vil garantert oppleve harde smell fra hull du ikke klarte å svinge utenom, og skjermer og plastdeler vil kunne få vibrasjonsskader og knekke. I 2009 slo jeg i stykker sideboksen på Wingen, nå i 2013 tok jeg bakdemperne. En av våre russiske venner fikk vibrasjonsskade i forskjermen under turen vi var på, slik at den falt ned på hjulet og plutselig måtte avmonteres i veigrøfta. Henrik opplevde, riktignok på en Spaniatur for noen år siden, effekten av å lande i et dypt hull av typen også Russland og Ukraina er rikelig utstyrt med: Rammebrudd og hjemsendelse av sykkelen på forsikringsselskapets regning. Sykkelen du tar med på tur må være en brukssykkel du kan akseptere slike scenarier med.

Treningstur: Vi tror en treningstur her hjemme i Norge vil kunne hjelpe folk som vil være med til å se om dette er noe for dem. En tur-retur på to dager fra Vestfold opp til Trondheim, med noen kjente, lange grusstrekk og kanskje noen typiske, russiske overraskelseselementer innlagt vil kanskje hjelpe noen til å se om dette er noe for dem. Slike distanser og forhold vil være hverdag i to-tre uker på en Russlandstur.

Praktiske erfaringer

Språk: Regn aldri med at du finner noen som kan engelsk. Du er heldig hvis du finner noen som kan noen få engelske eller tyske gloser - å føre en samtale på et av disse språkene er bare helt unntaksvis mulig. Ett av disse unntakene er riktignok i resepsjonen på større hoteller. Det er imidlertid jevnt over russisk som gjelder, ingenting annet. Husk også at alle skilt og tekster er skrevet med kyrilliske bokstaver. På de større hovedveiene finner du forsåvidt også noen skilt med vanlige, latinske bokstaver, men dette er ikke nok til å navigere etter. Det beste du kan gjøre er å lære deg litt grovt det kyrilliske alfabetet, og de mest kjente russiske frasene. Har du tid, så se også på det russiske tallsystemet. Det er f.eks. veldig nyttig å kunne "deviatnosta pjat" på bensinstasjonen - ordene betyr "nitti" og "fem" - altså 95, hvis du skal ha 95 oktan bensin på sykkelen.

Grensepassering: Har du dokumentene du skal ha (se over), er dette problemfritt. De fleste grensene har én stasjon ut av landet du kommer fra og en rett etter for landet du skal inn i. Hver av disse grensene har som regel to stasjoner - passkontroll og toll. Det er altså 4 punkter du skal igjennom når du kommer kjørende til Russland eller Ukraina.
Ut av landet du kommer fra (vi har prøvd Estland og Polen i tillegg til grensen mellom Russland og Ukraina) sjekker de stort sett bare pass inkl. visum og vognkort. Skal du inn i Russland, så får du på deres side to papirer som skal fylles ut. Be om engelsk eksemplar hvis de gir deg russisk utgave ("pa-angleski" er trollordet som bør gjøre susen).
Det ene er en liten papirlapp med personlige detaljer som navn og adresse. Under adresse i Russland skriver du bare det første bynavnet du skal til. Spør evt. om hjelp - de vi har møtt er hjelpsomme med utfyllingen. Og for all del: Pass på den bittelille lappen du får med deg ut fra grensen! Den skal leveres når du senere skal ut av landet. Vi har ikke prøvd å miste denne, men vi har oppdaget hvor lett det er...
Det andre er et stort ark med tolldeklarasjon. Her er det spørsmål om mye rart, bl.a. hvilke typer pengesedler du har med deg og hvor mye av hvert. Men denne infoen er valgfri, og vi hadde lite nok med oss til at vi ikke gadd å fylle ut dette. De skal imidlertid på samme lappen ha verdi på sykkelen, som du teknisk sett midlertidig importerer til Russland. Jeg tror ikke de ser spesielt nøye på hva du skriver her, så bare få det til å se fornuftig ut. Også gjenpart av denne lappen skal leveres igjen ved utpassering.
I Ukraina har det blitt veldig enkelt, her er det bare pass som gjelder. I 2009 var det fortsatt også her liten papirlapp som beskrevet over, men det er fjernet.
Siden vi også har vært i Moldova denne gangen: Også her bare fremvisning av pass og vognkort, pluss en tier i vegskatt som må betales på stedet. Den bittelille grensestasjonen vi var ved tok kredittkort, så da gjør sikkert alle det. Som i Ukraina trenger ingen EU/EØS-borgere visum.

Penger og kortbruk: Både Russland og Ukraina har utviklet seg veldig bare på de siste par årene. Mens det i 2009 var problematisk å bruke kort ved bensinfylling, gjorde vi det i tilnærmet alle tilfeller denne gangen. Bare ved ett tilfelle opplevde vi nå som i 2009 at kassereren inne i glassburet ville ha oppgitt pinkoden slik at han selv kunne taste den inn. Det nektet vi, og ble til slutt invitert inn i bua til ham for å taste sjøl. Alternativet er å få kansellert korttransaksjonen og betale kontant i slike tilfeller, så litt cash bør en alltid ha på seg. Kortselskapene presiserer jo at du aldri skal gi ut koden til fremmede - det inkluderer helt klart også brukersteder i disse landene. Ellers er det alltid en minibank å finne. Både når vi flyr og når vi kjører, har vi ikke med mye cash ved grensepassering. Men pass på å fylle lommeboka med litt penger i lokal valuta fra en minibank straks du er inne - f.eks. på flyplassen eller i nærmeste by der grensepassering finner sted.

Bensinfylling: For oss som er vant til selvbetjening er dette litt styrete. Bensinstasjonene krever forhåndsbetaling før de åpner pumpa for tanking, og noen krever å få vite hvor mange liter du vil ha. Med MC er dette problematisk, siden tankene er så små at vi trenger full tank når vi først tanker, enten det blir 10 eller 12 liter. Med noen variasjoner er fremgangsmåten da følgende:

1. Parker sykkelen ved pumpa du vil tanke fra
2. Gå inn i kassa og forklar hvilken pumpe du vil tanke fra. Si du vil ha "polni bak" - altså full tank. Legg fram kredittkortet. I noen tilfeller vil de nå trekke et beløp som er for høyt for antall liter du vil tanke, og du må godkjenne dette. Når du har tanket, vil de så føre tilbake beløpet du ikke brukte på kortet. I andre tilfeller nøyer de seg med å ta imot kortet for å fullføre transaksjonen når du har tanket. Samme prinsippet gjelder med kontanter - da betaler du først, og får igjen vekslepengene etter tanking.
3. Gå ut og tank. Dessverre er mange bensinstasjoner også betjent. Noen ansatte lar deg simpelthen ikke få fylle sjøl, men insisterer på å sprute ned hele sykkelen med bensin fordi de ikke vet hvordan de fyller på akkurat din sykkel uten at det spruter over. Prøv å være bestemt men vennlig og gestikuler at du vil fylle sjøl, eller i det minste heng så aktivt over dem at de tar det pent. Det verste eksemplet vi hadde var i Luga - En kasserer mente vi skulle stikke pistolen ned i tanken og låse den i fylleposisjon, gå inn til kassa og betale slik at hun kunne åpne mens vi stod der. Det hadde selvsagt ført til at hele plassen ville blitt spylt med bensin for din regning.
4. Gå tilbake i kassa for kvittering og vekslepenger. Sjekk spesielt at du fikk tilbakeført det du ikke fylte for.

For å halvere dette styret har vi gjerne fylt to sykler på samme regning, og byttet på å betale.

Toalettforhold: 

•  Har du vanlig sittetoalett for hånden, så bruk det! Du vet aldri når du neste gang kan få sitte og bæsje. Selv på nyere bygg kan du finne toalettanlegg med porselenshull i golvet - på bensinstasjonene finner du ofte utedovarianten av dette med betonggulv med hull i og stanken av årtier med lite treffsikre russere som var der før deg. Heldigvis kan du med planlegging stort sett unngå de største jobbene under slike forhold. 
• Husk å ta med eget toalettpapir. Mange steder finnes det, men på ingen måte overalt. For sarte norske rumper kan det dessuten være mer behagelig med myk norsk krepp enn med grått russisk sandpapir.
• Mange steder finnes det søppelbøtter ved siden av toalettet. Kloakksystemene er svært ofte for dårlig til å håndtere papir uten å tette rørene, så det blir sett på som uhøflig å kaste papir i toalettet. Brukt papir skal i dunken ved siden av, hvis den finnes.

Teknisk forberedelse av sykkelen: Sykkelen bør selvsagt være i topp tilstand før du starter en slik tur. Vi har landet på i overkant av rundt 7.000 kilometer kjørelengde på begge våre rundturer i Russland/Ukraina, så olje/filter bør være nyskiftet, dekk og bremseklosser bør skiftes eller tåle en full vanlig MC-sesong til, og alle reparasjoner du vet vil komme om ikke så lenge bør utføres før turen. Etter hvert finnes det forsåvidt noen forhandlere av de vanligste MC-merkene i de større byene innover, men vi har heldigvis sluppet å teste hvor lang tid det tar å skaffe deler fra dem. Dekk skal det være mulig å få tak i på relativt kort tid, uten at vi har prøvd. Ta med godt med verktøy - i alle fall det du vet du trenger for å få av hjul og komme til andre vitale deler. Litt hurtigreparasjonsmidler som strips, tape, ståltråd og lappesaker bør også ligge i bagasjen.

Overnatting: Det er sjeldent noe problem å finne overnatting, omtrent som i resten av Europa. Derfor har vi ikke sett nødvendigheten av å bestille alt hjemmefra før vi reiser. Hvis målet er å komme så langt som mulig innen solnedgang så har vi bare stoppet ved første og beste motell/hotell ("gostinitsa" på russisk), og har stort sett alltid fått rimelig og grei overnatting. Hvis du vil strekke kjøringen eller sikre at du har et bra sted å komme fram til, så har vi brukt booking.com og angitt stedsnavnet vi vil til. Det har ikke vært problem å bestille hotellrom samme morgen som vi kommer til hotellet - i Odessa gjorde vi det fra WiFi-nettet til McDonalds i sentrum en halvtime før vi møtte opp på hotellet. Problemfritt, og med internettbooking har det den fordelen at du også kan plukke hotell som tilbyr privat og eventuell bevoktet parkering til syklene. Noen mindre hoteller kan tenkes å ikke ta kredittkort.

Internett og mobiltelefon: Enten du vil oppdatere facebookstatusen din eller trenger nettet for jobb eller hotellbooking - Internett er stort sett helt uproblematisk i Russland og Ukraina. I begge land kan du kjøpe SIM-kort med forhåndsbetalte internettpakker til en slikk og ingenting. Er vi flere på tur så vil det også lønne seg at noen av oss har telefoner med russiske SIM-kort for å kunne ringes, hvis f.eks. gruppa blir delt opp pga. en uventet stopp e.l.. I tillegg tilbyr de fleste hoteller, restauranter og mange bensinstasjoner WiFi-soner, i alle fall i bystrøk.

Oppsummering

Innholdet i denne artikkelen er kanskje ikke bare med på å pirre interessen for tur. Men om du tror du kan leve med forholdene som beskrives, så vil du som Holy Riders-medlem eller -venn oppleve en fantastisk spennende tur med herlige bekjentskaper med våre russiske og ukrainske MC-venner, og selvsagt alle andre folk vi møter på vår vei. Info om kommende turer blir gitt ved alle sentrale HR-arrangementer, som avdelingsledermøter, årsmøte, Pilegrimstreff etc..

Russland & Ukraina på MC - Fre. 9.8.2013: På MC-hjørnet i Kharkov

Utkjørt distanse: 240 km

Vi slukte greit de siste milene ned mot grensa til Ukraina, etter å ha kommet løs fra en skikkelig trafikkork i sentrum av Kursk, der tre spor var innsnevret til ett pga. veiarbeid og det i tillegg hver 50. meter stod en eller annen Lada eller Kamaz lanstebil med panseret åpent og svettet. Skikkelig trang kjøring - flere ganger smetter jeg forbi med Wingen fordi speilen min og bilens er montert i forskjellig høyde. Men så var det også på tide å komme løs - Henrik kunne igjen rapportere om 130 grader på olja før vi igjen fikk fartsvind.

På veien mot grensa fikk vi også se fruktene av kjørestil, dårlig vei og kjøretøypark her i landet. Først passerte vi en varebil som hadde skrella forskjermen på en møtende personbil og som resultat hadde lagt igjen venstre forhjul midt i veibanen og selv kjørt i grøfta. Noen mil lenger fram hadde en trailer fått sleng på hengeren, brukket rundt slik at trekkvogna stod godt plantet mellom trærne i veikanten og hengeren stakk på skrå ut i veien. I Kharkov smatt vi imellom to biler i et kryss som hadde snust litt på hverandre. En helt vanlig dag med andre ord.

Men før det var det grensepassering. Igjen ble inntrykket styrket av at det har skjedd noe positivt med landenes uniformerte tjenere. Flere av karene vitset litt med oss og var joviale og greie. De nødvendige stempler og dokumentgjennomganger ble unnagjort på kanskje en halvtime, noe som forsåvidt også holdt i solsteiken.

I Kharkov kjørte vi rett til Gennadys nye adresse midt i sentrum. Etter litt klabb og babb med telefoner fram og tilbake fant de oss på baksiden av huset der de holdt til. President Harald og Anita var da ankommet fra flyet fra Moskva, og i tillegg var det en 5-6 andre MC-venner fra det lokale MC-miljøet i Kharkov. Lena hadde dekket bordet for borsch - en kål- og rødbetesuppe (eller noe sånt) som er det samme for Russland/Ukraina som kjøttkaker hjemme - skikkelig vanlig sikringskost.

Etter hyggelig samvær bar det ut på syklene og bort på torvet ved Leninstatuen i byen. Torvet skal visstnok være Europas største - det er i alle fall stort. Etter en rusletur i parken kjørte vi videre ned til et gatehjørne ved elven - her var det smekkfullt av sykler og et par amcars og en rullende te- og kvasbar (Kvas er en slags vørterølsmakende drikk laget av rugbrød som selges overalt). Her gikk skravvelen livlig, og språk var ingen hindring. Vi som kom med norske skilter fikk selvsagt vår dose med oppmerksomhet. For oss med Goldwing passer i grunnen dette landet ganske perfekt - de aller fleste MC-folk som mener alvor med sykkelinteressen har hengt på noe "bling" på sykkelen i form av rødt, blått eller rosa lys ned på motoren, ut gjennom huller i grillen e.l.. Både Henrik og Harald, som forøvrig har fått låne en BMW GS 1200 her, var vel ikke helt enig i at det var kult - derfra kom vel heller ord som grellt. Det er vel ikke alle som er født med den samme gode smaken som undertegnede. De kunne heller ikke skjønne at en svær limousinmodell av Porsche - Panamera, som vi observerte glidende gjennom gatene her, var noe som helst elegant. Av en eller annen grunn skal visst ikke Porsche ha "flakfølelse" - merkelige karer, de der.

Bildet: Mange sykler på MC-hjørnet i Kharkov

Bildet: F.eks. denne - en hjemmebygd Dneprchopper
 
Da kvelden var kommet fikk jeg plutselig beskjed om at "vi kjører". I en viss fart var det på med alt kjøreutstyret mens de andre plutselig stod med motorene i gang borti enden av plassen. Det gjorde jo ikke saken noe bedre at et par overivrige ukrainere skulle ha alle detaljer om sykkelen min mens jeg styra og ordnet. Da jeg var klar, var de andre vekk, og det var bare å flå løs på egen hånd og håpe jeg tok dem igjen.  Heldigvis er Kharkov utstyrt med et tett nettverk av lyskryss som avhjalp situasjonen - oppi ei sidegate så jeg en haug med sykler foran et rødt lys og la etter.

Overnattingsstedet lå et stykke utenfor byen - hotell Duk i forstaden Solonitsevka. Dette er et spesielt MC-etablissement med gigantiske rom og et barområde med røslige skinnstoler delvis i friluft. Et vanvittig kult sted, der også en god del av MC-folkene fra MC-hjørnet i byen ble med opp til. Så ble det skvaldring på en god del språk til godt utpå kvelden.

 Bildet: Samling i utebaren på MC-hotellet Duk utenfor Kharkov

Russland & Ukraina på MC - Tor. 8.8.2013: Sørover med girproblemer

Utkjørt distanse: 549 km

Tiden var i dag kommet for å sette kursen sørover mot Ukraina, mens deler av teamet skulle fly hjem i dag. Herunder min hulde viv, som måtte hjem og tjene til bensin og mat for sin omreisende motorsykkelfant av en mann...

Første del av turen i dag gikk på Moskvas store ringvei - en femspors motorvei som omkretser hele byen, og som til enhver tid er smekk full. Det tok oss en time å komme til avkjøringen på sydsiden av byen, etter mye sniking mellom bilrekkene og autovernet og tidvis krypkjøring der sterk sol og ti tusen motorer gjorde sitt for å unngå at vi frøs... Til slutt måtte Henriks luftkjølte Ducati ha en halvtimes pause på en bensinstasjon - da var oljetemperaturen hos ham omtrent som i en frityrkoker.

Deretter bar det sørover på relativt gode veier, mye firespors og med mye ny asfalt. Landskapet ble også etter hvert mer bølgende og vakkert. Rundt klokka 18 mente Henrik under en bensinstopp allerede at det var en stund siden frokost, og da vi et par mil senere fant et egnet spisested langs veien, 12 mil nord for det forhåndsbookede overnattingsstedet i Kursk, kunne han fortelle at det slett ikke var sikkert vi skulle videre med det første.

Det er trolig en returfjær på girsjalteren hans som har tatt kvelden. Det ble en del funderinger på hvordan mann og sykkel enklest kunne forlate Russland før visumet går ut søndag dersom ikke giring fungerer. Nærmeste Ducatiforhandler på disse trakter er nok ikke nødvendigvis bare ett steinkast unna. Imidlertid ble det med litt prøving og feiling klart at giring er mulig med litt finlirking manuelt og litt god tid mellom girskiftene. Usikkerhetsmomentet ligger i hvorvidt det ligger biter av en knekt fjær og venter på en god anledning til å krype inn mellom et par tannhjul i fart, men planen nå er i alle fall å fortsette til vi er ute av Russland og hos venner i Kharkov, etter planen i morgen, fredag formiddag.

Hotellet vi hadde forhåndsbooket i Kursk (som forøvrig ser ut til å være en vakker by som vi burde hatt mer tid til å se på) konkurrerer ikke helt i samme divisjon som hotellet vi lå på i Dneprodzershinsk i Ukraina i 2009 når det gjelder smakløs dekorasjon fra sovjettiden, men med mintgrønne vegger med roserelieff og glitter er det likevel et godt stykke på vei...

Russland & Ukraina på MC - Ons. 7.8.2013: Forbrødring, shashlikfest og nye prospects

Utkjørt distanse:12 km

Nok en tettpakket dag opprant og startet med gjensynet med en av gutta her i Holy Riders MC Moskva som har vært en av nøkkelpersonene i den helt første tiden i klubben her, men som den siste tiden hadde trukket seg tilbake fra fellesskapet. To timers prat førte til mange oppklaringer, bamseklemmer og forbrødring i bønn og videre fellesskap utover dagen og forhåpentlig tiden framover i klubben. Om dette var blitt eneste resultatet av besøket hos klubben her denne gangen, så hadde det vært verdt turen.

Dagen fortsatte på gressplenen utenfor menighetsbygget der vi også i går var samlet, der etter hvert shashlikspydene kom på grillen (shashlik er grillspyd med lekkert marinert kjøtt - en rett som er like vanlig som kebab eller pølse i brød hjemme). Mens praten gikk løst, delvis med armer og bein rundt syklene - våre norske sykler vekker selvsagt en del oppmerksomhet, og Henrik kan også forklare tekniske detaljer med kropsspråk - tok vi i ledelsen til side de 4 nye personene som ønsker seg medlemsskap i klubben en og en for en liten samtale. Erfaringen er den samme som tidligere - dette er utrolig reflekterte, mentalt ressurssterke og målrettede folk som kjenner et Guds kall over livet sitt til MC-misjon, og som ofte hadde en utrolig vei for å finne fram til klubben vår. Han de f.eks. kaller "Patron" her (kona kalles forøvrig for "Patronhylsa") - en erfaren kristen og utdannet teolog - hadde egentlig sluttet med MC-kjøring etter en stygg ulykke for noen år siden. Da han var blitt kristen og kjente Guds kall inn i MC-miljøet som misjonær, ante han ikke hvordan han skulle omsette dette i praksis, og hadde begynt å søke etter andre med samme tanker rundt i forskjellige kristne sammenhenger hvor han ferdes. Da han støtte på HR i Moskva, fant han det han lette etter.

Da alle var velstappet av shashlik og også norsk sjokolade som Doreen hadde tatt med noen plater av, ble det etter hvert fellessamling inne i menighetshuset med en ny seksjon med en miks av åndelig og praktisk input. Russerne poengterer hele tiden viktigheten av en sterk, gjerne nesten militant leder. I kveld var temaet teambygging og det å fremelske gavene i hverandre. For noen var det nok en oppdagelse å forstå hvordan vi i den internasjonale ledelsen fungerer, med vår tolk Winny, som av og til går på "autopilot" - mao. som selv formulerer og viderebringer temaer fra ledelsen uten å bli ledet setning for setning, eller som selv tar seg av samtaler på vegne av ledelsen. Eller min rolle som utlandskontakt og i stor grad ordførende, uten dermed å være den som leder eller har siste ord i det internasjonale styret av HR, og HR-presidentens rolle som en relativt tilbaketrukket figur her i Russland, men som likevel er den selvfølgelige leder for det hele. Dette flate hierarkiet virker relativt fremmed i den russiske kulturen, men er noe vi poengterer for å trekke fram ressursene i alle som kommer til i arbeidet. Etter all pratingen var det tid for forbønn og innsettelse for de nye prospectene, og enda en runde med gratulasjoner og klemmer.

Vel tilbake på hotellet havnet Harald, Winny og jeg i hotellbaren til en god, oppsummerende samtale, før Winny klokka 3 på natten skulle hentes for kjøring til flyplassen. Flyet hans gikk grytidlig i dag morges når dette skrives (torsdag) for å rekke jobb på ettermiddagen. Han ble bare sittende en halvtime alene før han skulle bli hentet...

Nå - torsdags morgen - skal syklene sæles på for tur sørover mot Ukraina og Kharkov, der vi skal ankomme i morgen formiddag (fredag), samtidig med Harald og Anita som blir her en natt til før de flyr ned. De andre i den norske delegasjonen - Doreen og Rüdiger - kommer til å tilbringe dagen sammen med Harald og Anita på turistløypa i sentrum, før de forsvinner hjemover mot hhv. Bergen og Oslo på fly i kveldingen.

Det betyr at resten av denne turen vil foregå uten Winny som tolk og for min del uten min bedre halvdel ved min side. Godt at i det minste Gud blir ved min side...

Russland & Ukraina på MC - Tir. 6.8.2013: Pratedag

Utkjørt distanse: 0

Nok en intens dag her i Moskva! Henrik, Haralds kone Anita og Rüdiger ble hentet av en av klubbens unge, tilkommende prospects, enda en Sasha, eller også "Santiago del'amore" som de av en eller annen lattermild grunn kaller ham. De forsvant på buss og undergrunn til sentrum for å få med seg den Røde Plass og andre severdigheter. Samtidig benket vi oss i hotellbaren og bestilte våre alibikaffekopper for å snakke med Sasha, klubbens kontaktperson og initiativtaker her i Moskva, om forskjellige ledelsessaker. En slik samtale foregår omtrent slik at jeg og Sasha med Winny som bindeledd prater, mens Harald ved hjelp av Doreens oversettelse mellom tysk og norsk følger med og en sjelden gang kommer med innspill. Men det funker, med alltid minst to stemmer på én gang.

Samtalene pågikk fra klokka ti til rundt halv fem med bare korte pauser. Temaene er vel ikke noe å dra fram her, men vi sitter nå som før med et herlig inntrykk av at folkene her jobber veloverveid, Gudsinspirert og grundig i oppbyggingen av Holy Riders MC i Moskva og Russland.

Etter å ha overfalt nærmeste KFC og slukt noen kyllingvinger la vi ut på en lang og krokete ekspedisjon mellom raklete russiske boligblokker over til en jernbanestasjon som i dag skulle bringe oss opp til menighetslokalet der vi igjen skulle samles til kveldssamling sammen med alle i klubben (strengt tatt var det forresten toget som skulle bringe oss dit, og ikke jernbanestasjonen). Mens vi stod på stasjonen, fikk vi et lattermildt og samtidig sjokkerende syn av russisk mentalitet: Bak, ute på bremsepongtongene på et ekspresstog som dundret gjennom stasjonen i høy fart stod to blindpassasjerer og holdt seg fast. Tydeligvis en vanlig og muligens noe helsefarlig sport, for når vi senere gikk av vårt tog, hadde Harald kameraet klart og fikk knipset de to som kjørte med bak på vårt tog.

På kveldens samling delte Harald noen ord fra bibelen, før det ble en kort pause mens jeg febrilsk gravde i mine elektroniske dokumenter for å finne mitt velforberedte manus. Det var selvfølgelig forsvunnet i cyberspace, så det var bare å rakle sammen et nytt mens de andre sjenket seg kaffe. Deretter kjørte vi en sesjon der vi fortalte litt om hvordan HR er bygd opp, hva målene våre er og hvordan vi som misjonsorganisasjon i MC-miljøet har en litt annen profil enn rene MC-klubber. En oppmerksom gjeng lyttet og stilte etterpå mange spørsmål, slik at vi som vanlig gikk langt over oppsatt tid og måtte haste til bussen hjem til hotellet for å rekke en avtalt Skype-konferanse med Dmitry fra Kharkov.

Dmitry hadde bedt om konferansen for å kunne kommunisere med oss mens Winny enda var sammen med oss (han blir ikke med til Kharkov pga. jobb hjemme i Tyskland). Etter en halvtimes springing rundt på hotellet for å finne tilstrekkelig trådløsbåndbredde, havnet vi på Henrik sitt hotellrom og hadde en lang prat med den ene av våre to medlemmer i Kharkov om klubbens arbeid i Kharkov og Ukraina generelt.

Enda en lang dag var helt bråplutselig over. Den nye presidenten vår har ikke allverdens mer møtekondis enn den forrige, og allerede et stykke over midnatt når Skypesamtalen var ferdig forsvant han som en skittstrek for å sove. Det gjorde forsåvidt strengt tatt vi andre også...

Russland & Ukraina på MC - Søn. 4.8.13: På den smale sti mot Moskva

Utkjørt distanse: 594 km

Hotell Salzburg, som tross navnet ligger rett utenfor Tallinn, var som forventet et greit billighotell, men med en veldig hyggelig betjeningsdame som smørte en kald frokostpakke til oss til klokka halv sju, selv om vanlig frokost ikke startet før klokka åtte. Da var vi allerede en halvtime på vei mot Narva i det nordøstre hjørnet av Estland, grensebyen mot Russland. Denne gamle sovjetstaten har fått aldeles utmerkede veier, for det meste brede, gode 90- og 110-veier som i tillegg steg fram fra en nydelig morgendis etter hvert som sola fikk mer og mer tak.

Grensepassering var første spenningsmoment (som ikke skulle bli dagens siste) på dagens etappe. Etter først å ha betalt et par euro på noe som liknet en nesten tom parkeringsplass med vaktbuer ved inn- og utkjøring, fikk vi en kvittering og ble sendt videre. Grensa mot Russland ligger her midt inne i byen Narva, eller Ivangorod som russerne kaller byen på sin side av elva. Forøvrig en flott middelalderfestning på begge sider av elva, så det ut til i forbifarten. Vi kruset forbi en tjue-tredve biler og fram til en bom i enden av bytorget som om vi skulle på ei ferge og hadde forkjørsrett. Da vi kom fram, hevet bommen seg mens en sint mann kom stormende ut av vaktbua da vi prøvde å kjøre gjennom den og inn i grenseområdet. Merkelig hvor lite som skal til noen ganger, for da vi leverte "parkeringsbilletten" vi hadde betalt for rett før, ble han om ikke akkurat blid igjen i alle fall mye roligere. På estisk side kontrollerte de at vi hadde visum til Russland og at vognkort og chassinummer på syklene stemte overens. Så humpet vi over brua, idet mobiltelefonen gjorde et fortvilet fluktforsøk og kastet seg i betongen, men uten å klare å gjennomføre verken forsvinningen eller selvmordsforsøket.

Den hyggelige, russiske grensedama som ventet på oss på russisk side av brua hilste jeg høflig med "dobrij otra" (god morgen), men det skulle jeg visst ikke ha gjort, for dermed fikk vi russisk eksemplar av papirene vi nå skulle fylle ut. Ved neste stopp i hinderløypa fikk vi nye formularer på engelsk, som straks gjorde det enklere å fylle ut spesifikasjoner om syklene på det som viste seg å være tollskjemaer. På en halvtime eller så var vi inne.

Første del av ruta gikk via P38 og P39, to lokale riksveier som skrår sørøstover gjennom syltynt befolkede løvskogområder. Etter noen mils kjøring buldret Henrik opp på sida av meg og pekte på bensintanken. Tid for bensinfylling når neste bensinstasjon dukker opp. Men hvor langt er det, og hvor langt kan vi kjøre på resterende tankinnhold? Et grovt overslag viste at mer enn 4-5 mil var umulig. På en hunch stoppet vi derfor i neste landsby - eller snarere drabantby, et sted i midten av ingenting der de gamle sovjetrussere hadde funnet det for godt å bygge en diger boligblokk, trolig for et kollektivbruk eller en eller annen for lengst nedlagt fabrikk. På haltende russisk fikk vi forklart at tanken var nesten tom og spurte hvor langt det var til nærmeste pumpe. 6 mil tilbake dit vi kom fra, eller 10 mil framover, var svaret som ikke helt passet med våre forutsetninger. Imidlertid satte vi hele bygda i sving med å finne noen som hadde ei kanne å selge oss. Utenfor en garasje der en gammel Lada og et par gamle karer satt og strålte om kapp i solsteika fikk vi ti liter 92-oktan for bare 1000 rubler - ca. 20 kroner literen. På pumpene koster bensinen ca. 6 kroner her. Men problemet ble løst!

Veistandarden var som forventet av varierende kvalitet, men stort sett grei nok for kjøring i de tillatte 90 pluss moms. Mellom Luga og Veliky Novgorod var det imidlertid en 3-4 mil med nedhøvlet, hullete asfalt så fryktelig at det mer var å betrakte som et smalt tråkk. Møtende trafikk kom i mot oss i rasende fart og delvis luftige svev over gropene, ofte med peiling på det samme idealsporet (les: eneste farbare passasje av kjørebanen) som vi. For ikke å ende livet som et utall av insekter har gjort på frontlyktene våre på turen var det ofte bare å trekke seg ut i steinbruddene lenger ut på siden av veien. Men tross dårlige odds klarte vi ikke å knuse syklene denne gangen heller.

I Veliky Novgorod fikk vi turens første møte med våre venner i bred, flat hatt og blå skjorte. Selv om damen i hjelmen ikke hadde klaget på kjøring over fartsgrensen på en stund, ville hun ha oss over en bro med veiarbeid. Det lokale politiet var ikke enige - det var visst bare busser som fikk lov til å passere der, og dermed ble vi stoppet. Om det var den dårlige russisken som hjalp oss vites ikke, men etter at de hadde forsøkt seg på et par setninger, pekte bare en vei vi skulle kjøre i stedet og lot oss kjøre videre uten bruk av smøremidler.

Vi kom nå ut på M10 - hovedveien mellom St. Petersburg og Moskva. Veien er stort sett tredelt, der midtsporet avvekslende er forbikjøringsspor for den ene og andre siden av veien. Her var trafikken tett av personbiler med veldig dårlig tid og trailere som levde et bokstavelig talt sota liv etter glansdagene i vestligere strøk. Med 45 mil igjen til mål og solen på veg ned i bakspeilen, søkte vi nødhavn på et motell i veikanten. Mørkekjøring er ikke noe alternativ på disse veiene.

Før Russland & Ukraina på MC - Fre. 2.8.13: Transitt Sverige

Utkjørt distanse: 630 km

Så er det klart for ny tur på MC til Russland og Ukraina, denne gangen for å besøke Holy Riders MC's grupper i landene. Med på turen er nå som sist Henrik, mens Doreen har valgt komfortvarianten og kommer med fly til Moskva.

Første dag på turen har vært like hendelsesløs som forventet - etter en start i gråvær hjemme fant vi solen en gang mellom grensa og Karlstad. Hos Trond (tidl. HR-medlem bosatt i Kil utenfor Karlstad) fikk vi en kaffetår og noen pannekaker som var blitt til overs etter middag. Rundt halv elleve fant vi hotellet for natten, rett ved flystripa på Arlanda. Så er det kort vei (7 mil) til Kapellskär og ferga til Estland i morgen lørdag, før vi søndag har som mål å krysse inn i Russland og tilbakelegge 100 mil inn til Moskva. Det kan bli en hard dag...