Utkjørt distanse: 681 km
Strekning: Mariupol(Bezimmene)-Odessa(Yuzhne)
Jeg bråvåknet noen minutter over sju av at noen starta motorsykkelen sin. Som en innskytelse fikk jeg idéen om å sjekke om dette bare var en tur til butikken eller oppakking og avreise. Til min forskrekkelse fant jeg ut at det var det siste. Nå som vi er på egen hånd med språket og de russiske organisasjonstalentene ikke akkurat innbyr til full sikkerhet omkring hva som skjer videre, var det fullstendig uklart for oss at vi skulle videre allerede i dag. Vi ble i går orientert om tidspunkt frokost, middag- og kveldsmåltidene, som man jo trenger å være tilstede for å innta. Det var i tillegg før avreise i Kharkov litt fram og tilbake med hvor lenge vi skulle bli på bibelcampen, og om Henrik og jeg skulle følge moskovittene eller ikke. Jeg fikk røsket Henrik ut av dypsøvnen, varslet de andre om at vi kom til å bli 5-10 minutter forsinket, og deretter ble det oppstandelse og påsæling i en viss fart.
Herifra var det bare å sette seg tilbake i MC-salen og la seg underholde av russere på tur. Ved første bensinstopp kom første mekkepause, da vår venn "Santiago", som i går gikk bensintom fortsatt hadde problemer med forbruket. Et luftfilter som fungerte mer som en sandkasse ble tatt ut og tømt, og forsøkt blåst rent med dekkluftkompressor. Den kølsvarte røyken han leverer hver gang han drar på vitner vel om at motoren ikke akkurat sulter i hjel fortsatt etter operasjonen...
Neste mekkestopp kom ikke lenge etterpå i grøfta i stekende sol. Vi nordmenn som er så dumme å kjøre i full goretex eller skinn ser ut som vi har bada med klær på etter slike stopp, mens russerne stort sett ruller rundt i T-skjorte og shorts og har det sikkert herlig. Den herligheten får de bare ha for oss - i denne gjengen og i dette landet er det undertegnede som borger for sikkerhet og fornuftig og rolig kjøring.
Men altså neste mekkestopp: En Intruderforskjerm hadde fått vibrasjonsskader og kommet løs fra festene, nå lå den og slipte nede på fordekket og måtte fjernes. Skjermen ble i stedet passasjer bakpå hos meg for resten av dagen.
Melitopol kjørte vi igjennom opptil flere ganger. Først tok vi av mot Krim og Simferopol, til tross for at jeg som har kart, GPS og oversikt fra sist vi var igjennom byen prøvde å si at dette blir feil. Et par mil senere var det selvfølgelig bare å snu, for å svinge av feil i retning tilbake østover igjen på en stor ringvei når vi var tilbake i Melitopol. Etter en ny tur gjennom sentrum ble det styr på det - det tok vel ikke mer enn en drøy time og tre-fire liter bensin å komme seg igjennom byen.
Ellers ble det et varmt gjensyn med rundkjøringa der vi i 2009 hadde en lengre prat med en politimann som måtte avsluttes med en liten "gave". Siden den gang var rundkjøringen skiltet om etter europeisk standard, med vikeplikt INN i rundkjøringen, så i dag ville det ikke vært noe problem å kjøre foran en innkommende bil i rundkjøringen, slik temaet var i 2009.
Skumringen kom sigende på i Mikolayim, og natta ble fort kølsvart. Henrik syntes visst ikke det var så stemningsfullt med dempet belysning - han har kjørt på bare parklys de siste par dagene etter at hovedlampa kuttet - så der fikk vi ny mekkestopp i lyset fra en bensinstasjon. Det tok heldigvis ikke altfor lang tid å finne feilen - en brent kontakt på pæreholderen, og dermed var vi igjen kjøreklare for siste etappe inn til Joshne, som ligger rett før Odessa.
At det var Joshne som var endemålet var forøvrig helt ukjent for oss norske inntil en av de siste bensinstoppene. Da vi tidligere på dagen hadde spurt hva målet for dagens tur var, sa de riktignok Joshne, men jeg oppfattet "joshny", som er russisk for "sørlig". Dermed var min konklusjon at vi skulle til "syden", og jeg undret meg over at ikke vi klarte å få noe mer eksakt svar ut av dem. Det russiske sproget er neimen ikke helt uten fallgruver...
I Joshne (som forsåvidt altså ligger i "joshny" Ukraina) ble vi ledet ned et tråkk ved siden av veien som bare var en hardtrampet solsikkeåker. 2-3 kilometer med halvveis løssand og store groper i kølmørket ble en interessant prikk over i-en av dagens motorsykkelkjøring. Heldigvis kjører vi sykler som er velegnet for offroadkjøring (Goldwing og Ducati på oss nordmenn, mens russerne fordeler seg på to Intrudere, to X4 OG en CB1000). Da vi kom fram til noe som liknet et leirsted var klokka 23, og vi hadde vært på veien siden halv åtte.
(Bildet: Veien var hardtrampet løssand over en solsikkeåker. Godt vi har velegnede sykler for slik offroadkjøring. Bildet er tatt ved avreise - vi kom ned veien første gang i totalt mørke)
Fruen kommer til å bli henrykt over å høre at det i dag var mer tvangsslanking. Etter frokost klokka 9 på en veikafé har i dag bare store mengder vann blitt inntatt, i den tro at det blir middag når vi er framme. Leirstedet vi kom til var imidlertid mørkt og stille da vi kom fram, så Henrik og jeg satte i stedet til livs posen med Sørlandschips som har fått overleve helt til nå til kveldsmat. Siden også vanntrykket var avskrudd så sent på kvelden, var det bare å vrenge av seg den svettevåte T-skjorta og gå til sengs som vi stod og gikk.
Strekning: Mariupol(Bezimmene)-Odessa(Yuzhne)
Jeg bråvåknet noen minutter over sju av at noen starta motorsykkelen sin. Som en innskytelse fikk jeg idéen om å sjekke om dette bare var en tur til butikken eller oppakking og avreise. Til min forskrekkelse fant jeg ut at det var det siste. Nå som vi er på egen hånd med språket og de russiske organisasjonstalentene ikke akkurat innbyr til full sikkerhet omkring hva som skjer videre, var det fullstendig uklart for oss at vi skulle videre allerede i dag. Vi ble i går orientert om tidspunkt frokost, middag- og kveldsmåltidene, som man jo trenger å være tilstede for å innta. Det var i tillegg før avreise i Kharkov litt fram og tilbake med hvor lenge vi skulle bli på bibelcampen, og om Henrik og jeg skulle følge moskovittene eller ikke. Jeg fikk røsket Henrik ut av dypsøvnen, varslet de andre om at vi kom til å bli 5-10 minutter forsinket, og deretter ble det oppstandelse og påsæling i en viss fart.
Herifra var det bare å sette seg tilbake i MC-salen og la seg underholde av russere på tur. Ved første bensinstopp kom første mekkepause, da vår venn "Santiago", som i går gikk bensintom fortsatt hadde problemer med forbruket. Et luftfilter som fungerte mer som en sandkasse ble tatt ut og tømt, og forsøkt blåst rent med dekkluftkompressor. Den kølsvarte røyken han leverer hver gang han drar på vitner vel om at motoren ikke akkurat sulter i hjel fortsatt etter operasjonen...
Neste mekkestopp kom ikke lenge etterpå i grøfta i stekende sol. Vi nordmenn som er så dumme å kjøre i full goretex eller skinn ser ut som vi har bada med klær på etter slike stopp, mens russerne stort sett ruller rundt i T-skjorte og shorts og har det sikkert herlig. Den herligheten får de bare ha for oss - i denne gjengen og i dette landet er det undertegnede som borger for sikkerhet og fornuftig og rolig kjøring.
Men altså neste mekkestopp: En Intruderforskjerm hadde fått vibrasjonsskader og kommet løs fra festene, nå lå den og slipte nede på fordekket og måtte fjernes. Skjermen ble i stedet passasjer bakpå hos meg for resten av dagen.
Melitopol kjørte vi igjennom opptil flere ganger. Først tok vi av mot Krim og Simferopol, til tross for at jeg som har kart, GPS og oversikt fra sist vi var igjennom byen prøvde å si at dette blir feil. Et par mil senere var det selvfølgelig bare å snu, for å svinge av feil i retning tilbake østover igjen på en stor ringvei når vi var tilbake i Melitopol. Etter en ny tur gjennom sentrum ble det styr på det - det tok vel ikke mer enn en drøy time og tre-fire liter bensin å komme seg igjennom byen.
Ellers ble det et varmt gjensyn med rundkjøringa der vi i 2009 hadde en lengre prat med en politimann som måtte avsluttes med en liten "gave". Siden den gang var rundkjøringen skiltet om etter europeisk standard, med vikeplikt INN i rundkjøringen, så i dag ville det ikke vært noe problem å kjøre foran en innkommende bil i rundkjøringen, slik temaet var i 2009.
Skumringen kom sigende på i Mikolayim, og natta ble fort kølsvart. Henrik syntes visst ikke det var så stemningsfullt med dempet belysning - han har kjørt på bare parklys de siste par dagene etter at hovedlampa kuttet - så der fikk vi ny mekkestopp i lyset fra en bensinstasjon. Det tok heldigvis ikke altfor lang tid å finne feilen - en brent kontakt på pæreholderen, og dermed var vi igjen kjøreklare for siste etappe inn til Joshne, som ligger rett før Odessa.
At det var Joshne som var endemålet var forøvrig helt ukjent for oss norske inntil en av de siste bensinstoppene. Da vi tidligere på dagen hadde spurt hva målet for dagens tur var, sa de riktignok Joshne, men jeg oppfattet "joshny", som er russisk for "sørlig". Dermed var min konklusjon at vi skulle til "syden", og jeg undret meg over at ikke vi klarte å få noe mer eksakt svar ut av dem. Det russiske sproget er neimen ikke helt uten fallgruver...
I Joshne (som forsåvidt altså ligger i "joshny" Ukraina) ble vi ledet ned et tråkk ved siden av veien som bare var en hardtrampet solsikkeåker. 2-3 kilometer med halvveis løssand og store groper i kølmørket ble en interessant prikk over i-en av dagens motorsykkelkjøring. Heldigvis kjører vi sykler som er velegnet for offroadkjøring (Goldwing og Ducati på oss nordmenn, mens russerne fordeler seg på to Intrudere, to X4 OG en CB1000). Da vi kom fram til noe som liknet et leirsted var klokka 23, og vi hadde vært på veien siden halv åtte.
Fruen kommer til å bli henrykt over å høre at det i dag var mer tvangsslanking. Etter frokost klokka 9 på en veikafé har i dag bare store mengder vann blitt inntatt, i den tro at det blir middag når vi er framme. Leirstedet vi kom til var imidlertid mørkt og stille da vi kom fram, så Henrik og jeg satte i stedet til livs posen med Sørlandschips som har fått overleve helt til nå til kveldsmat. Siden også vanntrykket var avskrudd så sent på kvelden, var det bare å vrenge av seg den svettevåte T-skjorta og gå til sengs som vi stod og gikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar