Utkjørt distanse: 137 km
Strekning: Yuzhne-Odessa-Majaki-Odessa
I dag tok vi farvel med moskovittene og kjørte opp mellom de visne solsikkene sammen med Feka, Holy Riders MC sin mann i Odessa. Han leder en gruppe i klubben på 5 personer (to par og en ungkar), og er i tillegg pastor i den lille småbyen et par mil nord for Odessa der han bor. Til kontrast fra moskovittene putret Fekas Dnepr jamnt og trutt i 60-70, av og til 80 når han virkelig flesket til. Det går vel ikke så fælt detta greiene...
Sammen med Feka kjørte vi gjennom Odessa ut til Majaki, siste lille utpost på veien mot Moldavia nordvest for Odessa. Igjen var det et par kilometer offroadkjøring inn til et leirsted og enda en bibelcamp, denne gangen et misjonærseminar som Feka skulle delta på, og hvor han samtidig kunne få tolkehjelp. For oss var planene litt ubestemte før vi ankom - vi hadde tilbud om å overnatte på stedet, men etter noen netter på ymse standard leirsteder og utsiktene til lange seminarer på et språk vi ikke akkurat mestrer, ble vi enige om å dra inn til byen (Odessa) igjen etter å ha gjennomført en veltolket samtale med Yura om driften av HR i Odessa og i Russland/Ukraina generelt. Som vanlig ble samtalen veldig bra og viktig for det videre klubbarbeidet i regionen og i Russland/Ukraina generelt.
(Bildet: Feka fra Odessa og hans shoppede Dnepr)
(Bildet: Mange av våre kristne søsken utenfor MC-miljøet setter seg med største selvfølgelighet på syklene våre for å ta/bli tatt bilde av, de ryddigste stiller iallfall et proformaspørsmål om det er greit. Det klakker og slår i høye hæler mot lakk og sal, og barn som blir løftet på av velmenende foreldre subber med barneskoene mot den støvete lakken. Kanskje ikke så rart de ikke tenker over det, når en ser hvordan deres egen kjøretøypark ser ut).
Dette var også avslutningen på det offisielle HR-programmet jeg har hatt for turen. Henrik har etter eget utsagn bare vært på ferie hele tiden, men etter at president Harald og jeg i Moskva ble enige om å utnevne ham til det internasjonale HR-styrets medrepresentant på turen, har han likevel som vanlig vært en fin støttespiller i mye av HR-jobbingen underveis. Tilbake i Odessa ble Henrik postert ved syklene, mens jeg jogget inn i ei gågate til McDonalds for å låne internett og få bestilt et hotell. For rundt 300 kroner har vi nå tatt inn på et brukbart sentralt hotell med relativt god standard og sikker MC-parkering. Vi har fått oss en rikholdig og god middag på en utekafé, og rukket å irritere oss over tregt internett for utlegging av blogginnlegg og videre reiseplanlegging.
Dermed blir det heller ikke mer nytt å lese her fra "misjonsmarken" i Russland/Ukraina, men så lenge det er internett vil jeg nok fortsette å legge ut reiserapporter for dem som liker å følge oss. Vi har nå funnet ut at vi har tid til å svinge bortom Romania for å prøve Chaucheskus vanvittige fjellveiprosjekt som Top Gear har gjort til verdenskjent kjøremål for MC og andre kjøregale. Planen var først å unngå Moldavia, men det viser seg at grensa mellom Romania og Ukraina sør for Moldova er helt uten grenseoverganger, så plan B er nå å sneie igjennom Moldavia i løpet av morgendagen, forhåpentligvis uten for mye korrupt politi og andre morsomheter, og komme oss så langt innover i Romania som mulig for en uforglemmelig søndagstur i Karpatene. Skal bli deilig å få lagt ned sykkelen litt igjen etter noen tusen kilometer rett fram...
Strekning: Yuzhne-Odessa-Majaki-Odessa
I dag tok vi farvel med moskovittene og kjørte opp mellom de visne solsikkene sammen med Feka, Holy Riders MC sin mann i Odessa. Han leder en gruppe i klubben på 5 personer (to par og en ungkar), og er i tillegg pastor i den lille småbyen et par mil nord for Odessa der han bor. Til kontrast fra moskovittene putret Fekas Dnepr jamnt og trutt i 60-70, av og til 80 når han virkelig flesket til. Det går vel ikke så fælt detta greiene...
Sammen med Feka kjørte vi gjennom Odessa ut til Majaki, siste lille utpost på veien mot Moldavia nordvest for Odessa. Igjen var det et par kilometer offroadkjøring inn til et leirsted og enda en bibelcamp, denne gangen et misjonærseminar som Feka skulle delta på, og hvor han samtidig kunne få tolkehjelp. For oss var planene litt ubestemte før vi ankom - vi hadde tilbud om å overnatte på stedet, men etter noen netter på ymse standard leirsteder og utsiktene til lange seminarer på et språk vi ikke akkurat mestrer, ble vi enige om å dra inn til byen (Odessa) igjen etter å ha gjennomført en veltolket samtale med Yura om driften av HR i Odessa og i Russland/Ukraina generelt. Som vanlig ble samtalen veldig bra og viktig for det videre klubbarbeidet i regionen og i Russland/Ukraina generelt.
Dette var også avslutningen på det offisielle HR-programmet jeg har hatt for turen. Henrik har etter eget utsagn bare vært på ferie hele tiden, men etter at president Harald og jeg i Moskva ble enige om å utnevne ham til det internasjonale HR-styrets medrepresentant på turen, har han likevel som vanlig vært en fin støttespiller i mye av HR-jobbingen underveis. Tilbake i Odessa ble Henrik postert ved syklene, mens jeg jogget inn i ei gågate til McDonalds for å låne internett og få bestilt et hotell. For rundt 300 kroner har vi nå tatt inn på et brukbart sentralt hotell med relativt god standard og sikker MC-parkering. Vi har fått oss en rikholdig og god middag på en utekafé, og rukket å irritere oss over tregt internett for utlegging av blogginnlegg og videre reiseplanlegging.
Dermed blir det heller ikke mer nytt å lese her fra "misjonsmarken" i Russland/Ukraina, men så lenge det er internett vil jeg nok fortsette å legge ut reiserapporter for dem som liker å følge oss. Vi har nå funnet ut at vi har tid til å svinge bortom Romania for å prøve Chaucheskus vanvittige fjellveiprosjekt som Top Gear har gjort til verdenskjent kjøremål for MC og andre kjøregale. Planen var først å unngå Moldavia, men det viser seg at grensa mellom Romania og Ukraina sør for Moldova er helt uten grenseoverganger, så plan B er nå å sneie igjennom Moldavia i løpet av morgendagen, forhåpentligvis uten for mye korrupt politi og andre morsomheter, og komme oss så langt innover i Romania som mulig for en uforglemmelig søndagstur i Karpatene. Skal bli deilig å få lagt ned sykkelen litt igjen etter noen tusen kilometer rett fram...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar