Utkjørt distanse: 549 km
Tiden var i dag kommet for å sette kursen sørover mot Ukraina, mens deler av teamet skulle fly hjem i dag. Herunder min hulde viv, som måtte hjem og tjene til bensin og mat for sin omreisende motorsykkelfant av en mann...
Første del av turen i dag gikk på Moskvas store ringvei - en femspors motorvei som omkretser hele byen, og som til enhver tid er smekk full. Det tok oss en time å komme til avkjøringen på sydsiden av byen, etter mye sniking mellom bilrekkene og autovernet og tidvis krypkjøring der sterk sol og ti tusen motorer gjorde sitt for å unngå at vi frøs... Til slutt måtte Henriks luftkjølte Ducati ha en halvtimes pause på en bensinstasjon - da var oljetemperaturen hos ham omtrent som i en frityrkoker.
Deretter bar det sørover på relativt gode veier, mye firespors og med mye ny asfalt. Landskapet ble også etter hvert mer bølgende og vakkert. Rundt klokka 18 mente Henrik under en bensinstopp allerede at det var en stund siden frokost, og da vi et par mil senere fant et egnet spisested langs veien, 12 mil nord for det forhåndsbookede overnattingsstedet i Kursk, kunne han fortelle at det slett ikke var sikkert vi skulle videre med det første.
Det er trolig en returfjær på girsjalteren hans som har tatt kvelden. Det ble en del funderinger på hvordan mann og sykkel enklest kunne forlate Russland før visumet går ut søndag dersom ikke giring fungerer. Nærmeste Ducatiforhandler på disse trakter er nok ikke nødvendigvis bare ett steinkast unna. Imidlertid ble det med litt prøving og feiling klart at giring er mulig med litt finlirking manuelt og litt god tid mellom girskiftene. Usikkerhetsmomentet ligger i hvorvidt det ligger biter av en knekt fjær og venter på en god anledning til å krype inn mellom et par tannhjul i fart, men planen nå er i alle fall å fortsette til vi er ute av Russland og hos venner i Kharkov, etter planen i morgen, fredag formiddag.
Hotellet vi hadde forhåndsbooket i Kursk (som forøvrig ser ut til å være en vakker by som vi burde hatt mer tid til å se på) konkurrerer ikke helt i samme divisjon som hotellet vi lå på i Dneprodzershinsk i Ukraina i 2009 når det gjelder smakløs dekorasjon fra sovjettiden, men med mintgrønne vegger med roserelieff og glitter er det likevel et godt stykke på vei...
Tiden var i dag kommet for å sette kursen sørover mot Ukraina, mens deler av teamet skulle fly hjem i dag. Herunder min hulde viv, som måtte hjem og tjene til bensin og mat for sin omreisende motorsykkelfant av en mann...
Første del av turen i dag gikk på Moskvas store ringvei - en femspors motorvei som omkretser hele byen, og som til enhver tid er smekk full. Det tok oss en time å komme til avkjøringen på sydsiden av byen, etter mye sniking mellom bilrekkene og autovernet og tidvis krypkjøring der sterk sol og ti tusen motorer gjorde sitt for å unngå at vi frøs... Til slutt måtte Henriks luftkjølte Ducati ha en halvtimes pause på en bensinstasjon - da var oljetemperaturen hos ham omtrent som i en frityrkoker.
Deretter bar det sørover på relativt gode veier, mye firespors og med mye ny asfalt. Landskapet ble også etter hvert mer bølgende og vakkert. Rundt klokka 18 mente Henrik under en bensinstopp allerede at det var en stund siden frokost, og da vi et par mil senere fant et egnet spisested langs veien, 12 mil nord for det forhåndsbookede overnattingsstedet i Kursk, kunne han fortelle at det slett ikke var sikkert vi skulle videre med det første.
Det er trolig en returfjær på girsjalteren hans som har tatt kvelden. Det ble en del funderinger på hvordan mann og sykkel enklest kunne forlate Russland før visumet går ut søndag dersom ikke giring fungerer. Nærmeste Ducatiforhandler på disse trakter er nok ikke nødvendigvis bare ett steinkast unna. Imidlertid ble det med litt prøving og feiling klart at giring er mulig med litt finlirking manuelt og litt god tid mellom girskiftene. Usikkerhetsmomentet ligger i hvorvidt det ligger biter av en knekt fjær og venter på en god anledning til å krype inn mellom et par tannhjul i fart, men planen nå er i alle fall å fortsette til vi er ute av Russland og hos venner i Kharkov, etter planen i morgen, fredag formiddag.
Hotellet vi hadde forhåndsbooket i Kursk (som forøvrig ser ut til å være en vakker by som vi burde hatt mer tid til å se på) konkurrerer ikke helt i samme divisjon som hotellet vi lå på i Dneprodzershinsk i Ukraina i 2009 når det gjelder smakløs dekorasjon fra sovjettiden, men med mintgrønne vegger med roserelieff og glitter er det likevel et godt stykke på vei...
2 kommentarer:
Herlig å lese. Kjenner det langt ned i magen at vi skulle vært med, men håper Harald og Anita har hatt en god opplevelse av turen. Vi kjenner vi er veldig glade i disse menneskene og nå som jeg har en nyinnkjøpt Triumph, skal du ikke se bort fra at jeg er klar neste gang det blir tur. Hils masse til Ukraina og ha en veldig velsignet tur videre. Vi er med i bønn og ontanke.
Takk for fin oppdatering av turen. Veldig godt å kunne følge dere her.
Hilsen fra Henriks foreldre
Marit og Alf Henrik
Legg inn en kommentar