Utkjørt distanse: Et par mil småkjøring i Kharkov
Siden det var blitt sent i går kveld, ble det en rolig morgen med planlagt oppstart først klokka 11 i dag. Planen var å sitte og føre samtaler med de to ryggmerkebærende medlemmene i HR i Kharkov om klubbens arbeid videre her, men da klokka dro seg mot halv tolv og kvart på tolv uten at den planlagte tolken ankom, og ingen tok initiativ til noe annet enn småprat i sofaen i utebaren her på MC-hotellet, spurte vi når vi kunne regne med at han kom. "Åh han, nei han kjører ikke MC, så han kommer nok ikke hit så langt utenfor byen," var svaret. I tillegg ble det klart at "søndagsmøtet" i menigheten faktisk var et lørdags kveldsmøte, så dagen som skulle vært avsatt til lange samtaler kom til å bli kraftig amputert. Planlegging og organisering er ikke akkurat denne gjengens sterkeste side.
Selv om det ene klubbmedlemmet, Dmitry, kan brukbart engelsk, var det ikke noe godt alternativ at han oversatte samtalene våre. I en fart fikk vi derfor på oss MC-klærne og dro de 14 kilometrene inn til byen igjen og Gennadys leilighet. Her fikk vi hilst på Pavel, som gjorde en kjempejobb de neste timene, etter å ha lært et par grunnprinsipper i MC-verdenen er, som f.eks. hva prospects og ryggmerke er.
Kjøring i kolonne gjennom byen har vi et par ganger prøvd oss på, og det er såpass mange problemer med måten de gjør det på at en liten kursing i dette nok er på sin plass. Å kjøre to og to sykler parallelt ved siden av hverandre på veier som åpner seg som gruvehull man må svinge utenom, og med biler som prøver å trenge seg innimellom, er ikke akkurat veldig sikkert. For å få det til går det derfor tidvis ulidelig tregt. Heldigvis hadde vi etter samtalene relativt dårlig tid til gudstjenesten, så nå ble det mer effektiv kjøring - faktisk litt moro å kjøre slalom mellom biler og slaghull og trikkeskinner i litt effektivt tempo. Turen hjem fra gudstjenesten gikk igjen i skilpaddetempo, og med flere stopp midt i veibanen - livsfarlig med så mye trafikk bakfra - den ene gangen fordi en hadde glemt å fylle bensin. Jeg hadde så vidt nok tålmodighet å smøre meg med til ikke å bryte løs fra kolonnen og kjøre til hotellet på egen hånd. Denne kolonnekjkøringen deres må vi nok få tatt en prat om...
Lenge før besøket hadde Gennady spurt meg om jeg kunne dele et Gudsord på gudstjenesten. Jeg hadde derfor noen tanker klare, men hadde planlagt å sette disse ned på en lapp og forberede det litt før møtet. Slik det nå ble, ble de par første sangene i møtet brukt til dette. Jeg kjente imidlertid stor inspirasjon, og fikk i etterkant flere tilbakemeldinger på at folk fikk noe ut av det som ble sagt. Temaet var over teksten i Matt. 22, 9-10, der ikke de opprinnelig inviterte bryllupsgjestene kom, slik at istedet folk på "gater og streder" ble invitert til bryllupsfest, både "gode og onde". Her trakk jeg paralleller til arbeidet vi gjør i MC-arbeidet, og viktigheten av å bli venner med folk en vil evangelisere for. Disse er ikke bare objekter, men folk vi genuint elsker og vil gi det vi selv har fått i frelsen. I menighetene har vi folk av alle interessebakgrunner, og alle jobber og har fritidsaktiviteter på forskjellige områder. Oppfordringen er å finne ut hvordan en kan bruke slike anledninger til å vitne om Jesus på en naturlig måte, slik vi gjør det i MC-miljøet.
Vel tilbake på MC-hotellet utenfor byen ble det mer uformell prating i utebaren og en liten seksjon med fellessamling utpå kvelden. Midt under møtet i menigheten hadde Lukich, vårt eneste medlem i Donetsk 36 mil unna, kommet inn døren. Nå fikk vi også en prat med ham om klubbarbeidet han gjør alene i MC-miljøet i sin by. Senere på kvelden returnerte han til Donetsk for å jobbe. Dagstur på 5 timer hver vei er ikke å kimse av, og har også spart oss for turen nedom der etter besøket her i Kharkov.
En kaotisk dag med mye mindre gjort enn det som var planlagt, men tross alt likevel en god dag.
Siden det var blitt sent i går kveld, ble det en rolig morgen med planlagt oppstart først klokka 11 i dag. Planen var å sitte og føre samtaler med de to ryggmerkebærende medlemmene i HR i Kharkov om klubbens arbeid videre her, men da klokka dro seg mot halv tolv og kvart på tolv uten at den planlagte tolken ankom, og ingen tok initiativ til noe annet enn småprat i sofaen i utebaren her på MC-hotellet, spurte vi når vi kunne regne med at han kom. "Åh han, nei han kjører ikke MC, så han kommer nok ikke hit så langt utenfor byen," var svaret. I tillegg ble det klart at "søndagsmøtet" i menigheten faktisk var et lørdags kveldsmøte, så dagen som skulle vært avsatt til lange samtaler kom til å bli kraftig amputert. Planlegging og organisering er ikke akkurat denne gjengens sterkeste side.
Selv om det ene klubbmedlemmet, Dmitry, kan brukbart engelsk, var det ikke noe godt alternativ at han oversatte samtalene våre. I en fart fikk vi derfor på oss MC-klærne og dro de 14 kilometrene inn til byen igjen og Gennadys leilighet. Her fikk vi hilst på Pavel, som gjorde en kjempejobb de neste timene, etter å ha lært et par grunnprinsipper i MC-verdenen er, som f.eks. hva prospects og ryggmerke er.
Kjøring i kolonne gjennom byen har vi et par ganger prøvd oss på, og det er såpass mange problemer med måten de gjør det på at en liten kursing i dette nok er på sin plass. Å kjøre to og to sykler parallelt ved siden av hverandre på veier som åpner seg som gruvehull man må svinge utenom, og med biler som prøver å trenge seg innimellom, er ikke akkurat veldig sikkert. For å få det til går det derfor tidvis ulidelig tregt. Heldigvis hadde vi etter samtalene relativt dårlig tid til gudstjenesten, så nå ble det mer effektiv kjøring - faktisk litt moro å kjøre slalom mellom biler og slaghull og trikkeskinner i litt effektivt tempo. Turen hjem fra gudstjenesten gikk igjen i skilpaddetempo, og med flere stopp midt i veibanen - livsfarlig med så mye trafikk bakfra - den ene gangen fordi en hadde glemt å fylle bensin. Jeg hadde så vidt nok tålmodighet å smøre meg med til ikke å bryte løs fra kolonnen og kjøre til hotellet på egen hånd. Denne kolonnekjkøringen deres må vi nok få tatt en prat om...
Lenge før besøket hadde Gennady spurt meg om jeg kunne dele et Gudsord på gudstjenesten. Jeg hadde derfor noen tanker klare, men hadde planlagt å sette disse ned på en lapp og forberede det litt før møtet. Slik det nå ble, ble de par første sangene i møtet brukt til dette. Jeg kjente imidlertid stor inspirasjon, og fikk i etterkant flere tilbakemeldinger på at folk fikk noe ut av det som ble sagt. Temaet var over teksten i Matt. 22, 9-10, der ikke de opprinnelig inviterte bryllupsgjestene kom, slik at istedet folk på "gater og streder" ble invitert til bryllupsfest, både "gode og onde". Her trakk jeg paralleller til arbeidet vi gjør i MC-arbeidet, og viktigheten av å bli venner med folk en vil evangelisere for. Disse er ikke bare objekter, men folk vi genuint elsker og vil gi det vi selv har fått i frelsen. I menighetene har vi folk av alle interessebakgrunner, og alle jobber og har fritidsaktiviteter på forskjellige områder. Oppfordringen er å finne ut hvordan en kan bruke slike anledninger til å vitne om Jesus på en naturlig måte, slik vi gjør det i MC-miljøet.
Vel tilbake på MC-hotellet utenfor byen ble det mer uformell prating i utebaren og en liten seksjon med fellessamling utpå kvelden. Midt under møtet i menigheten hadde Lukich, vårt eneste medlem i Donetsk 36 mil unna, kommet inn døren. Nå fikk vi også en prat med ham om klubbarbeidet han gjør alene i MC-miljøet i sin by. Senere på kvelden returnerte han til Donetsk for å jobbe. Dagstur på 5 timer hver vei er ikke å kimse av, og har også spart oss for turen nedom der etter besøket her i Kharkov.
En kaotisk dag med mye mindre gjort enn det som var planlagt, men tross alt likevel en god dag.
3 kommentarer:
men hvordan går det med duccen til henrik?
Gud velsigne dere og bevare dere.
Magnus
"Jo takk, bare bra..." - Det er ei fjær som har røket, så han girer på litt spesielt vis ved å manuelt tilbakeføre girarmen til midtstilling etter hvert gir. Det funker og ser ut til å ikke utvikle seg, så turen fortsetter som normalt inntil vi er hjemme igjen.
Legg inn en kommentar