Utkjørt distanse: 0
Nok en intens dag her i Moskva! Henrik, Haralds kone Anita og Rüdiger ble hentet av en av klubbens unge, tilkommende prospects, enda en Sasha, eller også "Santiago del'amore" som de av en eller annen lattermild grunn kaller ham. De forsvant på buss og undergrunn til sentrum for å få med seg den Røde Plass og andre severdigheter. Samtidig benket vi oss i hotellbaren og bestilte våre alibikaffekopper for å snakke med Sasha, klubbens kontaktperson og initiativtaker her i Moskva, om forskjellige ledelsessaker. En slik samtale foregår omtrent slik at jeg og Sasha med Winny som bindeledd prater, mens Harald ved hjelp av Doreens oversettelse mellom tysk og norsk følger med og en sjelden gang kommer med innspill. Men det funker, med alltid minst to stemmer på én gang.
Samtalene pågikk fra klokka ti til rundt halv fem med bare korte pauser. Temaene er vel ikke noe å dra fram her, men vi sitter nå som før med et herlig inntrykk av at folkene her jobber veloverveid, Gudsinspirert og grundig i oppbyggingen av Holy Riders MC i Moskva og Russland.
Etter å ha overfalt nærmeste KFC og slukt noen kyllingvinger la vi ut på en lang og krokete ekspedisjon mellom raklete russiske boligblokker over til en jernbanestasjon som i dag skulle bringe oss opp til menighetslokalet der vi igjen skulle samles til kveldssamling sammen med alle i klubben (strengt tatt var det forresten toget som skulle bringe oss dit, og ikke jernbanestasjonen). Mens vi stod på stasjonen, fikk vi et lattermildt og samtidig sjokkerende syn av russisk mentalitet: Bak, ute på bremsepongtongene på et ekspresstog som dundret gjennom stasjonen i høy fart stod to blindpassasjerer og holdt seg fast. Tydeligvis en vanlig og muligens noe helsefarlig sport, for når vi senere gikk av vårt tog, hadde Harald kameraet klart og fikk knipset de to som kjørte med bak på vårt tog.
På kveldens samling delte Harald noen ord fra bibelen, før det ble en kort pause mens jeg febrilsk gravde i mine elektroniske dokumenter for å finne mitt velforberedte manus. Det var selvfølgelig forsvunnet i cyberspace, så det var bare å rakle sammen et nytt mens de andre sjenket seg kaffe. Deretter kjørte vi en sesjon der vi fortalte litt om hvordan HR er bygd opp, hva målene våre er og hvordan vi som misjonsorganisasjon i MC-miljøet har en litt annen profil enn rene MC-klubber. En oppmerksom gjeng lyttet og stilte etterpå mange spørsmål, slik at vi som vanlig gikk langt over oppsatt tid og måtte haste til bussen hjem til hotellet for å rekke en avtalt Skype-konferanse med Dmitry fra Kharkov.
Dmitry hadde bedt om konferansen for å kunne kommunisere med oss mens Winny enda var sammen med oss (han blir ikke med til Kharkov pga. jobb hjemme i Tyskland). Etter en halvtimes springing rundt på hotellet for å finne tilstrekkelig trådløsbåndbredde, havnet vi på Henrik sitt hotellrom og hadde en lang prat med den ene av våre to medlemmer i Kharkov om klubbens arbeid i Kharkov og Ukraina generelt.
Enda en lang dag var helt bråplutselig over. Den nye presidenten vår har ikke allverdens mer møtekondis enn den forrige, og allerede et stykke over midnatt når Skypesamtalen var ferdig forsvant han som en skittstrek for å sove. Det gjorde forsåvidt strengt tatt vi andre også...
Nok en intens dag her i Moskva! Henrik, Haralds kone Anita og Rüdiger ble hentet av en av klubbens unge, tilkommende prospects, enda en Sasha, eller også "Santiago del'amore" som de av en eller annen lattermild grunn kaller ham. De forsvant på buss og undergrunn til sentrum for å få med seg den Røde Plass og andre severdigheter. Samtidig benket vi oss i hotellbaren og bestilte våre alibikaffekopper for å snakke med Sasha, klubbens kontaktperson og initiativtaker her i Moskva, om forskjellige ledelsessaker. En slik samtale foregår omtrent slik at jeg og Sasha med Winny som bindeledd prater, mens Harald ved hjelp av Doreens oversettelse mellom tysk og norsk følger med og en sjelden gang kommer med innspill. Men det funker, med alltid minst to stemmer på én gang.
Samtalene pågikk fra klokka ti til rundt halv fem med bare korte pauser. Temaene er vel ikke noe å dra fram her, men vi sitter nå som før med et herlig inntrykk av at folkene her jobber veloverveid, Gudsinspirert og grundig i oppbyggingen av Holy Riders MC i Moskva og Russland.
Etter å ha overfalt nærmeste KFC og slukt noen kyllingvinger la vi ut på en lang og krokete ekspedisjon mellom raklete russiske boligblokker over til en jernbanestasjon som i dag skulle bringe oss opp til menighetslokalet der vi igjen skulle samles til kveldssamling sammen med alle i klubben (strengt tatt var det forresten toget som skulle bringe oss dit, og ikke jernbanestasjonen). Mens vi stod på stasjonen, fikk vi et lattermildt og samtidig sjokkerende syn av russisk mentalitet: Bak, ute på bremsepongtongene på et ekspresstog som dundret gjennom stasjonen i høy fart stod to blindpassasjerer og holdt seg fast. Tydeligvis en vanlig og muligens noe helsefarlig sport, for når vi senere gikk av vårt tog, hadde Harald kameraet klart og fikk knipset de to som kjørte med bak på vårt tog.
På kveldens samling delte Harald noen ord fra bibelen, før det ble en kort pause mens jeg febrilsk gravde i mine elektroniske dokumenter for å finne mitt velforberedte manus. Det var selvfølgelig forsvunnet i cyberspace, så det var bare å rakle sammen et nytt mens de andre sjenket seg kaffe. Deretter kjørte vi en sesjon der vi fortalte litt om hvordan HR er bygd opp, hva målene våre er og hvordan vi som misjonsorganisasjon i MC-miljøet har en litt annen profil enn rene MC-klubber. En oppmerksom gjeng lyttet og stilte etterpå mange spørsmål, slik at vi som vanlig gikk langt over oppsatt tid og måtte haste til bussen hjem til hotellet for å rekke en avtalt Skype-konferanse med Dmitry fra Kharkov.
Dmitry hadde bedt om konferansen for å kunne kommunisere med oss mens Winny enda var sammen med oss (han blir ikke med til Kharkov pga. jobb hjemme i Tyskland). Etter en halvtimes springing rundt på hotellet for å finne tilstrekkelig trådløsbåndbredde, havnet vi på Henrik sitt hotellrom og hadde en lang prat med den ene av våre to medlemmer i Kharkov om klubbens arbeid i Kharkov og Ukraina generelt.
Enda en lang dag var helt bråplutselig over. Den nye presidenten vår har ikke allverdens mer møtekondis enn den forrige, og allerede et stykke over midnatt når Skypesamtalen var ferdig forsvant han som en skittstrek for å sove. Det gjorde forsåvidt strengt tatt vi andre også...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar