Utkjørt distanse:12 km
Nok en tettpakket dag opprant og startet med gjensynet med en av gutta her i Holy Riders MC Moskva som har vært en av nøkkelpersonene i den helt første tiden i klubben her, men som den siste tiden hadde trukket seg tilbake fra fellesskapet. To timers prat førte til mange oppklaringer, bamseklemmer og forbrødring i bønn og videre fellesskap utover dagen og forhåpentlig tiden framover i klubben. Om dette var blitt eneste resultatet av besøket hos klubben her denne gangen, så hadde det vært verdt turen.
Dagen fortsatte på gressplenen utenfor menighetsbygget der vi også i går var samlet, der etter hvert shashlikspydene kom på grillen (shashlik er grillspyd med lekkert marinert kjøtt - en rett som er like vanlig som kebab eller pølse i brød hjemme). Mens praten gikk løst, delvis med armer og bein rundt syklene - våre norske sykler vekker selvsagt en del oppmerksomhet, og Henrik kan også forklare tekniske detaljer med kropsspråk - tok vi i ledelsen til side de 4 nye personene som ønsker seg medlemsskap i klubben en og en for en liten samtale. Erfaringen er den samme som tidligere - dette er utrolig reflekterte, mentalt ressurssterke og målrettede folk som kjenner et Guds kall over livet sitt til MC-misjon, og som ofte hadde en utrolig vei for å finne fram til klubben vår. Han de f.eks. kaller "Patron" her (kona kalles forøvrig for "Patronhylsa") - en erfaren kristen og utdannet teolog - hadde egentlig sluttet med MC-kjøring etter en stygg ulykke for noen år siden. Da han var blitt kristen og kjente Guds kall inn i MC-miljøet som misjonær, ante han ikke hvordan han skulle omsette dette i praksis, og hadde begynt å søke etter andre med samme tanker rundt i forskjellige kristne sammenhenger hvor han ferdes. Da han støtte på HR i Moskva, fant han det han lette etter.
Da alle var velstappet av shashlik og også norsk sjokolade som Doreen hadde tatt med noen plater av, ble det etter hvert fellessamling inne i menighetshuset med en ny seksjon med en miks av åndelig og praktisk input. Russerne poengterer hele tiden viktigheten av en sterk, gjerne nesten militant leder. I kveld var temaet teambygging og det å fremelske gavene i hverandre. For noen var det nok en oppdagelse å forstå hvordan vi i den internasjonale ledelsen fungerer, med vår tolk Winny, som av og til går på "autopilot" - mao. som selv formulerer og viderebringer temaer fra ledelsen uten å bli ledet setning for setning, eller som selv tar seg av samtaler på vegne av ledelsen. Eller min rolle som utlandskontakt og i stor grad ordførende, uten dermed å være den som leder eller har siste ord i det internasjonale styret av HR, og HR-presidentens rolle som en relativt tilbaketrukket figur her i Russland, men som likevel er den selvfølgelige leder for det hele. Dette flate hierarkiet virker relativt fremmed i den russiske kulturen, men er noe vi poengterer for å trekke fram ressursene i alle som kommer til i arbeidet. Etter all pratingen var det tid for forbønn og innsettelse for de nye prospectene, og enda en runde med gratulasjoner og klemmer.
Vel tilbake på hotellet havnet Harald, Winny og jeg i hotellbaren til en god, oppsummerende samtale, før Winny klokka 3 på natten skulle hentes for kjøring til flyplassen. Flyet hans gikk grytidlig i dag morges når dette skrives (torsdag) for å rekke jobb på ettermiddagen. Han ble bare sittende en halvtime alene før han skulle bli hentet...
Nå - torsdags morgen - skal syklene sæles på for tur sørover mot Ukraina og Kharkov, der vi skal ankomme i morgen formiddag (fredag), samtidig med Harald og Anita som blir her en natt til før de flyr ned. De andre i den norske delegasjonen - Doreen og Rüdiger - kommer til å tilbringe dagen sammen med Harald og Anita på turistløypa i sentrum, før de forsvinner hjemover mot hhv. Bergen og Oslo på fly i kveldingen.
Det betyr at resten av denne turen vil foregå uten Winny som tolk og for min del uten min bedre halvdel ved min side. Godt at i det minste Gud blir ved min side...
Nok en tettpakket dag opprant og startet med gjensynet med en av gutta her i Holy Riders MC Moskva som har vært en av nøkkelpersonene i den helt første tiden i klubben her, men som den siste tiden hadde trukket seg tilbake fra fellesskapet. To timers prat førte til mange oppklaringer, bamseklemmer og forbrødring i bønn og videre fellesskap utover dagen og forhåpentlig tiden framover i klubben. Om dette var blitt eneste resultatet av besøket hos klubben her denne gangen, så hadde det vært verdt turen.
Dagen fortsatte på gressplenen utenfor menighetsbygget der vi også i går var samlet, der etter hvert shashlikspydene kom på grillen (shashlik er grillspyd med lekkert marinert kjøtt - en rett som er like vanlig som kebab eller pølse i brød hjemme). Mens praten gikk løst, delvis med armer og bein rundt syklene - våre norske sykler vekker selvsagt en del oppmerksomhet, og Henrik kan også forklare tekniske detaljer med kropsspråk - tok vi i ledelsen til side de 4 nye personene som ønsker seg medlemsskap i klubben en og en for en liten samtale. Erfaringen er den samme som tidligere - dette er utrolig reflekterte, mentalt ressurssterke og målrettede folk som kjenner et Guds kall over livet sitt til MC-misjon, og som ofte hadde en utrolig vei for å finne fram til klubben vår. Han de f.eks. kaller "Patron" her (kona kalles forøvrig for "Patronhylsa") - en erfaren kristen og utdannet teolog - hadde egentlig sluttet med MC-kjøring etter en stygg ulykke for noen år siden. Da han var blitt kristen og kjente Guds kall inn i MC-miljøet som misjonær, ante han ikke hvordan han skulle omsette dette i praksis, og hadde begynt å søke etter andre med samme tanker rundt i forskjellige kristne sammenhenger hvor han ferdes. Da han støtte på HR i Moskva, fant han det han lette etter.
Da alle var velstappet av shashlik og også norsk sjokolade som Doreen hadde tatt med noen plater av, ble det etter hvert fellessamling inne i menighetshuset med en ny seksjon med en miks av åndelig og praktisk input. Russerne poengterer hele tiden viktigheten av en sterk, gjerne nesten militant leder. I kveld var temaet teambygging og det å fremelske gavene i hverandre. For noen var det nok en oppdagelse å forstå hvordan vi i den internasjonale ledelsen fungerer, med vår tolk Winny, som av og til går på "autopilot" - mao. som selv formulerer og viderebringer temaer fra ledelsen uten å bli ledet setning for setning, eller som selv tar seg av samtaler på vegne av ledelsen. Eller min rolle som utlandskontakt og i stor grad ordførende, uten dermed å være den som leder eller har siste ord i det internasjonale styret av HR, og HR-presidentens rolle som en relativt tilbaketrukket figur her i Russland, men som likevel er den selvfølgelige leder for det hele. Dette flate hierarkiet virker relativt fremmed i den russiske kulturen, men er noe vi poengterer for å trekke fram ressursene i alle som kommer til i arbeidet. Etter all pratingen var det tid for forbønn og innsettelse for de nye prospectene, og enda en runde med gratulasjoner og klemmer.
Vel tilbake på hotellet havnet Harald, Winny og jeg i hotellbaren til en god, oppsummerende samtale, før Winny klokka 3 på natten skulle hentes for kjøring til flyplassen. Flyet hans gikk grytidlig i dag morges når dette skrives (torsdag) for å rekke jobb på ettermiddagen. Han ble bare sittende en halvtime alene før han skulle bli hentet...
Nå - torsdags morgen - skal syklene sæles på for tur sørover mot Ukraina og Kharkov, der vi skal ankomme i morgen formiddag (fredag), samtidig med Harald og Anita som blir her en natt til før de flyr ned. De andre i den norske delegasjonen - Doreen og Rüdiger - kommer til å tilbringe dagen sammen med Harald og Anita på turistløypa i sentrum, før de forsvinner hjemover mot hhv. Bergen og Oslo på fly i kveldingen.
Det betyr at resten av denne turen vil foregå uten Winny som tolk og for min del uten min bedre halvdel ved min side. Godt at i det minste Gud blir ved min side...
1 kommentar:
Vi følger med på turen og skjønner at dere har det bra og opplever mye.
Ha god tur videre og kjør forsiktig.
mamma og pappa.
Legg inn en kommentar