søndag, august 18, 2013

Etter Russland & Ukraina på MC - Lørdag 17.8.2013: Utestengt

Utkjørt distanse: 368 km

Dagens etappe var en transportetappe fra Galati til Curtea de Arges ved starten av fjellveien som Top Gear kjørte og gjorde verdensberømt for et par år siden for sine mange krokete svinger og visstnok perfekte kjøreforhold, også bekreftet av bestbikingroads.com og andre som har vært her før oss. Lite spennende å si om kjøreturen, det var en mengde med paddeflatt land og lange, snorrette veier med veldig grei asfalt og lite trafikk.

En av bensinstasjonkjedene her i landet (vi så den også siste dagen i Ukraina) heter forresten Rumpetrol. Mens Essokunder hjemme putter en tiger på tanken putter man her altså rumpetroll på tanken...

Fra Targoviste tok vi riksveg 72A nordover en dal med uendelige landsbyer og konstant 50-sone. I Malocu Flori bestemte vi oss derfor for at det ikke kunne bli verre, og satte innover en liten bygdevei vestover for fortest mulig å komme over til riksveg 73C med start rett nord for Schitu Golesti. Etter et artig parti med svingveier gjennom nye landsbyer, hvor ofte hestekjerrer var å se på veiene, så det ut som vi var kommet opp en gårdsvei som gikk over i grovpukket grus og så ut som omtrent aldri ble benyttet. Men det måtte være riktig vei, så vi fortsatte offroad på kanskje turens mest krevende vei. Etter noen kilometer kom vi ut på asfalt igjen etter flotte, vidstrakte utsyn over dalene under oss. Riksveg 73C var belagt med betongplater som tidens tann hadde bitt noen kraftige jafs av innimellom, delvis reparert med klatter av asfalt. Vi kan vel alle være enige om at dette ikke er optimalt materiale for vegdekke - men det holder jo lenge da.

Idet vi kom ned til dagens mål, Cuerta de Arges, fant vi umiddelbart en taverna med sengesymbol i lysskiltet. Damen som kom ut var vennligheten selv og virket som hun brukte hele sitt engelske ordforråd på å forklare oss at det var fullt, men at det var et motell rett rundt hjørnet der vi kunne overnatte for 25 lei (45 kroner) pr. person. Slik ble det.

Det ble en bedre middag borti sentrum av den lille landsbyen, der vi spiste både hovedrett og dessert med drikke og kaffe til og sved av borti en norsk hundrelapp hver, ble det klart at minibankuttaket fra i går ikke står i forhold til forbruket. Som Henrik sa: Her er det vanskelig å få utgiftene til å strekke til.

Tilbake på motellet, som skulle være "non stop"-åpent, viste det seg at helt non stop var det visst ikke. Kvart over tolv når vi kom var døra låst, og vi ringte på og banket til en av de andre gjestene kom bort til døra fra innsiden iført bare grilldressbukse. Heller ikke han klarte å finne nøkkel eller noen med nøkkel, så til slutt krabbet jeg inn vinduet gjennom rommet der han og familien lå, og åpnet deretter vårt vindu for Henrik på rommet vårt. Skulle vært artig å vite hvordan de lokale brannmyndigheter ser på rutinen med å låse inn motellgjestene for natten...

I morgen er det dermed klart for Transfagarasan (egentlig skrevet med diverse tødler og vinkler over vokalene). Gjett om vi gleder oss...

1 kommentar:

Anonym sa...

Hallo Vidar, har lest din reiseblogg med stor glede, ser ut til at du er på en kjempetur. Jeg lurte bare på om du kunne hjelpe meg med svar på noen spørsmål. Skal neste år (juni) fra Norge til Finland-Sant Petersburg-Moskva-Kiev-Buchurest og derfra hjem til Malaga (bor i spania, jobber i Norge(Seljording)) Er det noe spesielt jeg bør planlegge når det gjelder visa/reisedokument osv, Reiser med Goldwing og henger, kompis følger til Moskva der ny kompis blir med videre sørover.

Mvh Rune Kåsa
rune.kasa@deepwater.com

God tur videre, følger bloggen