Utkjørt distanse: Et par mil småkjøring i Kharkov
Dagens første punkt på programmet var gudstjeneste i Dmitrys menighet. Dmitry går i en annen menighet enn Gennady (som er de to ryggmerkebærende HR-folkene i Kharkov), og vi var blitt forberedt på at stilen i denne menigheten kunne avvike noe fra Gennadys menighet. Dette viste seg å være en bitteliten menighet som holdt til i noe som liknet et klasserom i en raklete bygning langt inne i en vei som muligens hadde fått asfalt en gang på 40-tallet, men som deretter hadde degradert til gjørmegroper. Foruten oss fire norske fra Holy Riders var det i dag 9 personer på møte. Møtet startet da pastoren, som forøvrig er Dimas far, taust stilte seg bak talerstolen med en alvorlig mine, ventet til alle hadde reist seg før han bukket hodet ned og ba en kort bønn. Deretter trykket en av de tre syngejentene på knappen på synthesizeren slik at "lovsangsbandet" kunne starte å spille. Det var flere kjente sanger fra våre egne menigheter. Talen, som for oss ble oversatt av ei dame i menigheten som var engelsklærer, var alvorspreget og tung, med vekt på å leve pietistisk. Men det ble anledning for Harald til å si noen ord om klubben, og det var fint å få oppleve også en annen side av kristenlivet her i Ukraina, ikke minst siden ett av våre medlemmer går i denne menigheten.
(Bildet: Harald forteller om klubben i baptistmenigheten i Kharkov)
Herfra gikk veien til spisestedet i sentrum som vi har besøkt alle gangene i Kharkov, med tradisjonell ukrainsk mat som man bestiller fra en buffetdisk. Spottbillige priser - min middag kom på drøye 30 kroner, og jeg var sulten. Samtidig ble det nok en samtale om arbeidet i HR her i Ukraina, før vi måtte avbryte for å få kjørt Harald og Anita til flyplassen for hjemreise til Norge.
På flyplassen viste det seg at flyet fra Wien som skulle ta med seg presidentparet den første biten var forsinket, slik at flyturen videre til København måtte bookes med et senere fly. Dermed ble det høyst usikkert om de kunne rekke siste fly fra København til Kristiansand nærmere midnatt, og dermed svært spennende å se om Harald rekker jobb hjemme i Norge mandags morgen. Nå er jo ikke dette det eneste eksemplet på at planer kastes om på et øyeblikks varsel i dette landet, så de har jo fått litt trening den siste uka.
Med presidentparet vel plassert på flyplassen med "vi reiser alene"-skilt om halsen gikk turen tilbake til sentrum. Gennadys kone, Lena, fikk prøve en tur i "storsalen", med andre ord salen på gullvingen. Dermed er det to ektemenn som trolig får krav om å kjøpe sykkel med mer komfortabelt baksete (i går var det kona i et par som har vært med oss her og tolket som fikk seg en tur i den blå sofagruppen). I sentrum ble det først en kaffekopp i leiligheten hos Gennady og Lena, mens vi ventet på at russerne skulle komme. Moskovittene har i løpet av gårsdagen kjørt ned til Kharkov fra Moskva som starten på en felles ferietur som sammenfaller godt med våre reiseplaner. Det ser derfor ut til at vi nå i et par dager kommer til å følge gruppen på veien til Odessa og HR-gruppen til Yura der. Med moskovittene var vi dermed et kobbel på en 8-10 sykler som kjørte ut til MC-hotellet for å bruke kvelden sammen i den eksellente utebaren der.
Vi er nå helt uten folk som kan spesielt flytende engelsk. Et par av folkene kan snakke brukbart hvis man bruker tid på å omformulere setningene til man finner ord de kjenner, men det går relativt tungtflytende. Desto morsommere er det å se at det stadig flyter lettere å kommunisere på russisk med dem. Noe ordentlig språk er det på ingen måte snakk om, men det blir stadig føyd til nye ord i ordforrådet, slik at det blir mulig å uttrykke enkle ting uten å gå via tolk.
Bildet: Etter forbønn og velkomst av Svjatoi og Marina som prospects i Holy Riders - f.v. Gennady (HR Kharkov), undertegnede, Santiago del Amore og Patron (HR Moskva), Svjatoi, Marina, Irina (HRM), Henrik og Patrons kone (HRM). Sittende Sasha og Diana (HRM).
Likevel gjennomførte vi en siste prospectsamtale med Marina, kona til Svjatoi (bikernavn som betyr "den hellige" på russisk), godt hjulpet av de to som snakker best engelsk, og Gennady som prøvde å tolke der det knep med sine to-tre engelske ord pluss armer og bein. Men det funket faktisk, om det enn gikk tregere enn vi er vant med. Dermed var det duket for ny forbønnsstund og velkomst av to nye prospects i Holy Riders.
Paret Svjatoi/Marina er et ihuga par som på egen hånd i flere år har reist rundt i Ukraina og delt ut bibler og snakket med MC-folk. Førsteinntrykket kan være noe framfust, men det har vist seg å bli et herlig bekjentskap til to varme personer. For et par år siden fikk Svjatoi tak i en norsk T-skjorte med HR-logoen fra en pastor som hadde funnet den i en brukthandel. Uten å vite noe mer om hva HR er, begynte han å bruke T-skjorta mens han møtte MC-folket, og oppdaget at det var en døråpner for evangeliet. Ved en tilfeldighet møtte Gennady ham, og kunne fortelle ham mer om klubben han hadde T-skjorta til. Nå er han altså blitt en av oss, og har dermed formelt lov til å bære T-skjorta han er så stolt av.
I morgen klokka 9 skal vi nå sitte klar på syklene sammen med russerne for felles avreise til en bibelcamp Gennady har invitert oss med til. Der er vel planen å bli en dags tid før turen går videre i retning Odessa. Vi aner lite om hva som venter oss på fellesturen med russerne, men vi har jo sett litt av hvert når det gjelder kjørekultur og planlegging i gjengen så langt, så det er nok en idé å smøre seg inn med litt tålmodighet før avreise. Det blir uansett utrolig moro å tilbringe et par dager sammen med våre klubbvenner også uten noen stor agenda. Det vil trolig gi oss en helt annen mulighet til å bli bedre kjent med disse herlige folkene.
Dagens første punkt på programmet var gudstjeneste i Dmitrys menighet. Dmitry går i en annen menighet enn Gennady (som er de to ryggmerkebærende HR-folkene i Kharkov), og vi var blitt forberedt på at stilen i denne menigheten kunne avvike noe fra Gennadys menighet. Dette viste seg å være en bitteliten menighet som holdt til i noe som liknet et klasserom i en raklete bygning langt inne i en vei som muligens hadde fått asfalt en gang på 40-tallet, men som deretter hadde degradert til gjørmegroper. Foruten oss fire norske fra Holy Riders var det i dag 9 personer på møte. Møtet startet da pastoren, som forøvrig er Dimas far, taust stilte seg bak talerstolen med en alvorlig mine, ventet til alle hadde reist seg før han bukket hodet ned og ba en kort bønn. Deretter trykket en av de tre syngejentene på knappen på synthesizeren slik at "lovsangsbandet" kunne starte å spille. Det var flere kjente sanger fra våre egne menigheter. Talen, som for oss ble oversatt av ei dame i menigheten som var engelsklærer, var alvorspreget og tung, med vekt på å leve pietistisk. Men det ble anledning for Harald til å si noen ord om klubben, og det var fint å få oppleve også en annen side av kristenlivet her i Ukraina, ikke minst siden ett av våre medlemmer går i denne menigheten.
Herfra gikk veien til spisestedet i sentrum som vi har besøkt alle gangene i Kharkov, med tradisjonell ukrainsk mat som man bestiller fra en buffetdisk. Spottbillige priser - min middag kom på drøye 30 kroner, og jeg var sulten. Samtidig ble det nok en samtale om arbeidet i HR her i Ukraina, før vi måtte avbryte for å få kjørt Harald og Anita til flyplassen for hjemreise til Norge.
På flyplassen viste det seg at flyet fra Wien som skulle ta med seg presidentparet den første biten var forsinket, slik at flyturen videre til København måtte bookes med et senere fly. Dermed ble det høyst usikkert om de kunne rekke siste fly fra København til Kristiansand nærmere midnatt, og dermed svært spennende å se om Harald rekker jobb hjemme i Norge mandags morgen. Nå er jo ikke dette det eneste eksemplet på at planer kastes om på et øyeblikks varsel i dette landet, så de har jo fått litt trening den siste uka.
Med presidentparet vel plassert på flyplassen med "vi reiser alene"-skilt om halsen gikk turen tilbake til sentrum. Gennadys kone, Lena, fikk prøve en tur i "storsalen", med andre ord salen på gullvingen. Dermed er det to ektemenn som trolig får krav om å kjøpe sykkel med mer komfortabelt baksete (i går var det kona i et par som har vært med oss her og tolket som fikk seg en tur i den blå sofagruppen). I sentrum ble det først en kaffekopp i leiligheten hos Gennady og Lena, mens vi ventet på at russerne skulle komme. Moskovittene har i løpet av gårsdagen kjørt ned til Kharkov fra Moskva som starten på en felles ferietur som sammenfaller godt med våre reiseplaner. Det ser derfor ut til at vi nå i et par dager kommer til å følge gruppen på veien til Odessa og HR-gruppen til Yura der. Med moskovittene var vi dermed et kobbel på en 8-10 sykler som kjørte ut til MC-hotellet for å bruke kvelden sammen i den eksellente utebaren der.
Vi er nå helt uten folk som kan spesielt flytende engelsk. Et par av folkene kan snakke brukbart hvis man bruker tid på å omformulere setningene til man finner ord de kjenner, men det går relativt tungtflytende. Desto morsommere er det å se at det stadig flyter lettere å kommunisere på russisk med dem. Noe ordentlig språk er det på ingen måte snakk om, men det blir stadig føyd til nye ord i ordforrådet, slik at det blir mulig å uttrykke enkle ting uten å gå via tolk.
Bildet: Etter forbønn og velkomst av Svjatoi og Marina som prospects i Holy Riders - f.v. Gennady (HR Kharkov), undertegnede, Santiago del Amore og Patron (HR Moskva), Svjatoi, Marina, Irina (HRM), Henrik og Patrons kone (HRM). Sittende Sasha og Diana (HRM).Likevel gjennomførte vi en siste prospectsamtale med Marina, kona til Svjatoi (bikernavn som betyr "den hellige" på russisk), godt hjulpet av de to som snakker best engelsk, og Gennady som prøvde å tolke der det knep med sine to-tre engelske ord pluss armer og bein. Men det funket faktisk, om det enn gikk tregere enn vi er vant med. Dermed var det duket for ny forbønnsstund og velkomst av to nye prospects i Holy Riders.
Paret Svjatoi/Marina er et ihuga par som på egen hånd i flere år har reist rundt i Ukraina og delt ut bibler og snakket med MC-folk. Førsteinntrykket kan være noe framfust, men det har vist seg å bli et herlig bekjentskap til to varme personer. For et par år siden fikk Svjatoi tak i en norsk T-skjorte med HR-logoen fra en pastor som hadde funnet den i en brukthandel. Uten å vite noe mer om hva HR er, begynte han å bruke T-skjorta mens han møtte MC-folket, og oppdaget at det var en døråpner for evangeliet. Ved en tilfeldighet møtte Gennady ham, og kunne fortelle ham mer om klubben han hadde T-skjorta til. Nå er han altså blitt en av oss, og har dermed formelt lov til å bære T-skjorta han er så stolt av.
I morgen klokka 9 skal vi nå sitte klar på syklene sammen med russerne for felles avreise til en bibelcamp Gennady har invitert oss med til. Der er vel planen å bli en dags tid før turen går videre i retning Odessa. Vi aner lite om hva som venter oss på fellesturen med russerne, men vi har jo sett litt av hvert når det gjelder kjørekultur og planlegging i gjengen så langt, så det er nok en idé å smøre seg inn med litt tålmodighet før avreise. Det blir uansett utrolig moro å tilbringe et par dager sammen med våre klubbvenner også uten noen stor agenda. Det vil trolig gi oss en helt annen mulighet til å bli bedre kjent med disse herlige folkene.
1 kommentar:
Tusen takk for flott informasjon om turen deres. Det gjør veldig godt å kunne få "være med dere" på denne måten. Gripende.
Hilsen fra Henriks foreldre
Marit og Alf Henrik Engen
Legg inn en kommentar