Ukraina på MC – Fredag: Odessa

Solen skinte som vanlig da vi våknet til en ny dag, og må ha vippet 30 grader utpå dagen. Da vi ankom Odessa følte jeg meg som en halvsugd karamell – klissen av svette inni MC-dressen. Veien fra Mikolaiv til Odessa var delvis en skranglevei av de verre vi har kjørt på her i landet. Før Odessa ble Henrik vinket inn i en av politikontrollene som i dag nesten stod tettere enn pottehullene i veien. Det var imidlertid raskt unnagjort – han måtte opplyse at han var turist og ville se Odessa, og så var det bare å kjøre videre.

Hotell Zirka, som vi hadde funnet på internett, svarte vel sånn cirka til navnet. Rommene var forsåvidt greie, men knøttsmå og uten vinduer – omtrent som en kabin på danskebåten. Bortsett fra det var de temmelig nyoppusset og rene og fine. Bevoktet parkering fant vi i et parkeringshus noen kvartaler unna.

Deretter spaserte vi noen kvartaler nedover til sentrum av byen, som viste seg å være en relativt vanlig europeisk storby – til Ukraina å være må den sies å være finere enn de fleste. Drømmen om en middag i solnedgangen på strandpromenaden brast – Odessas kystlinje er en endeløs rekke av svære lossekraner, men byen har til gjengjeld lange gågater med plenty utvalg i trivelige gatekaféer. «Juletrebelysningen» i alléen ved Potempkintrappen var en smule mer fargerik enn i byer lenger vest i Europa, og det var et hett diskusjonstema om det var smakløst eller kult.

Morgendagen blir igjen helt annerledes – da drar vi innom den tidligere sovjetiske rakettbasen sør for Uman.