Ukraina på MC – Torsdag: Kiev

Både sykler og folk overlevde første natt i Ukraina. Frokosten inntok vi på hotellet, der spenningen var stor over hva vi kom til å få – den skulle bestilles over meny med det Henrik kaller «kirurgiske» (andre kaller det kyrilliske) bokstaver. der våre russiskkunnskaper kun var tilstrekkelig for å forstå «brød», «smør», «salamipølse» og «kaffe». Men vi fikk mat – om enn noe sparsommelig i mengden.

Idet solen hadde hevet seg litt mer over røyken fra utallige bråtebranner, fabrikker og bileksos – det er så heftig at det river i nese og lunger i byene – humpet vi ut av Lutsk på vei videre østover. Veien var som i går snorrett i lengderetningen og relativt småkupert. Et par mil med veiarbeid bak en gamle skeive Jeltz og Star-lastebiler med tvilsom lastsikring uten forbikjøringsmulighet i førti er bare en del av opplevelsen her.

Vi hadde to bensinfyllinger i dag. Det viser seg at selvbetjeningsbensinstasjoner ikke har kommet til Ukraina enda. Her må man inn i kassen og betale for et antall liter på forhånd og så må mannen i bensinstasjonuniform fylle for oss. Det funker jo forsåvidt også.
De siste milene inn mot Kiev var på brukelig firefeltsvei. Vi hadde nå passert 8 politikontroller siden i dag tidlig, hvorav minst 3 var med radar. Ikke at veiene innbyr til høyere fart enn de lovlige 90, men bysonene med 60 kan være lett å overse. Foreløpig har onkel politi ikke enset oss.

Bytrafikk i Kiev er vel av det mer kaotiske vi har kjørt i. Tre felt, hvorav utnyttelsen ligger på opptil fem og fartsgrense på 80 (!) gjør at ting går relativt fort. Vi anså det som helseskadelig å kjøre stort saktere enn de andre, greit å ikke bli dyttet liksom... Prøv forøvrig å snu i Kiev – det er ikke alltid like mulig. Til slutt kom vi til et på ingen måte billig hotell rett ved plassen der den oransje revolusjonen foregikk. Prisene er omtrent doblet og ganget med ti i forhold til i Lutsk.

Herfra sendte vi også SMS til Gennady i Donetsk og sa at vi regnet med å være framme der på søndag. Kort etter fikk vi telefon fra tolken hans, Inessa, som inviterte oss på bryllupsdagsfeiring lørdagen. Dette ble temaet ved middagen, og planen ser ut til å bli at Doreen får sine timer til å se på gamle kirker osv. her i Kiev før hun tar nattoget til Donetsk, mens Henrik og jeg gir oss landeveien i vold allerede fra morgenen av. 70 mil skulle være fullt mulig på to dager, men for Doreen kan det bli greit med ei pause for rygg og skuldre. Denne planen har også den fordelen at når vi drar fra Donetsk har vi god tid på Svartehavskysten og Krim, som vi antar vil være det flotteste området på turen.