Ukraina på MC – Tirsdag: Volgatur i Lviv

Det er slettes ikke dumt å legge inn en slik rolig dag som i går på en slik intensiv MC-tur. De eneste batteriene som ikke var fulladet etter disse to dagene var GPS'ens. Selv om kartmaterialet så å si ikke har detaljer i Ukraina, så er det nyttig for å få en grov oversikt over hvor vi er på kartet i forhold til elver og slikt, for å se hvilken himmelretning vi kjører i og ikke minst for å logge kjøreturen slik at vi senere kan spore denne på digitalt kart. Nå har imidlertid ladingen begynt å streike – det er litt dårlig kontakt og ladelyset kommer og går i hver hump og batteriet går relativt raskt tomt.

Turen til Lviv foregikk i stor grad på småveier – de siste milene på egentlig grei standard, men med uforholdsmessig mange farlige, dype hull i veibanen som kunne være showstoppere for hele turen videre. Hullene kom akkurat sjeldent nok til at man kunne risikere å glemme å være obs på dem.

Det er for oss tydelig at denne vestlige delen av Ukraina arter seg litt annerledes enn lenger østover. Langt flere av husene er oppusset eller under oppussing, og det er mer orden rundt veggene hos folk. Også i dag var landskapet forøvrig noe kupert med grass- og løvtrekledte runde hauger og små dalsøkk der veiene var lagt i slake svinger igjennom.

Lviv har en virkelig vakker bykjerne – kanskje ikke så storslagen som f.eks. Odessa var, men med en mer vanlig sentraleuropeisk flair. Her kan man virkelig få seg en europeisk storbyutflukt med litt roligere tempo og litt mer «uberørthet» enn byer flest i Europa. Hjemturen til hotellet kunne vi selvsagt ha tatt i trolleybuss 10 eller 2 for en gryvna hver, men vi har lenge pratet om å få prøvesitte i en Volga, så vi ruslet litt rundt for å finne en Volgadrosje. I en bakgate stod en kø av drosjer, først en åttitalls Volvo 740, deretter en nittitalls Audi 100 og bakerst – en Volga! Vi fant eieren i prat med de andre sjåførene på fortauskanten, ble først henvist til den fremste drosjen, men fikk gjort det klart for dem at det var valget mellom å ta bussen eller få tur med Volgaen. For et parogtjue norske kroner fikk vi viljen vår. Bilen var en 2004-modell og kjentes relativt behagelig og sprek. Regner med at drosjegutta fikk seg en latter når vi var vekk – gærne vestturister som vil kjøre Volga framfor Volvo. Doreen mente at hun bare kjente to i denne verden som kunne gå kvartaler for noe sånt. Henrik mente han kjente en god del flere han kunne fått med på noe sånt...

I morgen tidlig, onsdag, kjører vi opp til grensa mot Polen og forlater vårt nyfunnede ferieparadis. Siste reisebrev fra turen antas derfra å komme fra Warsawa i morgen kveld.