Årskavalkade 2007 - Godt nyttår!

Deutsch - hier klicken!

Som kjent lever vi i det papirløse, upersonlige elektronifiserte samfunn, noe vi har tatt konsekvensen av. Derfor ble det ingen julekort fra oss i år. I steden hadde vi lyst til på denne måten å ønske alle våre gode venner og familie et riktig GODT NYTT ÅR fullt av Guds rike velsignelser, framgang og gleder.

Mange av dere har vi nesten ikke (eller overhodet ikke) sett i året som gikk, dessverre; vi lever vel som mange andre litt i tidsklemma. Nå kommer 2008 med nye sjanser, hvor vi selvsagt håper vi skal få bedre tid til dere alle (det er lov å håpe). I mellomtiden kan vi jo fortelle litt om hvordan 2007 har vært for oss.

Første store utflukt i år ble en tur til Tyskland(!) i februar, denne gang faktisk ikke for å besøke slekten til Doreen, men for å møte tyske Holy Riders. Vi reiste sammen med den nye, norske/internasjonale presidenten i Holy Riders med frue, og hadde en flott tur med mye moro og en god tid sammen med de tyske MC-evangelistene. Turen var også med på å stake ut kursen litt på hva vi vil bruke tiden vår på i 2008 – mer om det siden.

25. mai 2007 feiret vi 1 års bryllupsdag, og innså at vi etter hvert ikke lenger kan kalle oss nygifte. Men vi føler oss fortsatt slik, og det er herlig! Bryllupsdagen ble feiret på fin og romantisk italiensk restaurant her i Kongsberg, med utsikt over byfossen i strålende sol.

I juni pakket vi ryggsekkene og satte oss på flyet til Bodø i herlig sommersol. Noen bonuspoeng som var i ferd med å løpe ut ble omvandlet i fire dagers fantastisk fottur i Lofoten. Vi tok fergen fra Bodø ut til Moskenes helt ytterst i Lofoten, og gikk over fra Å til vestsiden. I en totalt vindstille bukt, med favnen åpen mot hele Nordatlanteren var vi i et paradis fullstendig for oss selv. Her brant vi sankthansbål av drivved som lå i store mengder på rullesteinsstranden. Forsøket på å fiske falt helt i fisk, da den nyinnkjøpte teleskopstanga knakk på første kast (produksjonsfeil). Men kameraet fyltes av hundrevis av herlige bilder, og enda flere inntrykk ble lagret direkte i hodene våre.

Mens hovedbrua i Kongsberg (Myntbrua for kjentfolk) ble stengt pga. flom og store nedbørsmengder, satte vi oss på den blå vingen (Goldwingen) og suste sørover – nesten hele veien i sol eller i det minste oppholdsvær. På 2-3 dager krysset vi både Nord- og Syd-Polen (ikke å forveksle med Nordpolen og Sydpolen) med motorsykkel, klatret over Tatrafjellene og kom til slutt ned på uendelige solsikkesletter ved Donau. I Ungarn bor to gamle kusiner av Doreens far, siste generasjon som holder en nærmest uforståelig tysk dialekt (gammelschwabisk) i hevd etter en utvandring fra Tyskland på 1700-tallet. Her fikk vi et par herlige dager på gammeldags bondeland med sveivebrønn og hønsehus og nydelig, ramsterk paprikakrydret mat. Her tvang også et skifte i døgnrytme seg fram: Opp før solen (klokka 4) for å utnytte tiden før temperaturen steg til ufattelige 38 grader til å kjøre. Vi tilbragte et par dager i Østerrike i Alpene og fikk kroket fra oss på MC-himmelske veier, før vi fikk med oss bryllupet til Doreens fetter, Friedbert, som fikk sin Ulrike, mens Vidar fikk smake den hittil mest velsmakende tyske matrett: Mutzbraten (bildet) – skikkelig feite svinekjøttstykker rullet i en fantastisk kryddermix og grillet på spyd over åpen ild. Friedbert og Ulli var forresten hos oss i Norge senere i august på bryllupsreise, før de reiste til Filipinene på misjonsoppdrag.

Etter et heller magert fiskeår så langt (ref. Lofoten) ønsket Doreen seg båttur med svigerforeldrene sine til bursdagen i september. Nå skulle suksessen fra i fjor med eget skip – som i sommer har ligget i opplag for tetningsarbeider og giroverføringsproblemer – gjentas, for ikke å si forbedres. Slik gikk det ikke – Det var svigermor som fikk den eneste skikkelige fisken – en torsk, og sammen med Vidar halte de opp noen småpir (makrell). Doreen fikk også napp flere ganger, men det viste seg gang på gang å være snøret til svigermor. Hun hevder i ettertid også å ha hatt på fisk, noe som betviles på grunn av at bevismaterialet aldri ble forelagt.

Ellers går livet på Kongsberg som før. Doreen jobber på lindrende enhet på et sykehjem i byen, Vidar knotter videre i sitt konsulentfirma. Vi kjøpte i året som gikk en 85 modell VW Polo som har gått i arv fra Vidars farfar, og som nå er i tjeneste som by- og arbeidsbil for Doreen. Med piggdekk og motorvarmer har hun til og med gitt seg norske vinterveier i vold. Vi kaller den bare for «familiebilen» - det er den vi bruker når vi trenger bil med flere enn 2 seter...

Så kom jula, og med den Doreens foreldre. Vi hadde en flott julefeiring i den nye, kombinerte kjøkken og spisestua vår, hvor også Vidars foreldre kom, samt søster, Mette, med mann og to barn.

GODT NYTT ÅR til alle våre venner!